Om du plutselig skulle befinne deg i skoene til antagonisten i en film, har du med stor sannsynlighet allerede fått dødsdommen din signert, stemplet og innrammet. Men, til gjengjeld er du lovet en ganske spektakulær utgang, ikke sant…?

Niks.

Bill

FILM: Kill Bill: Vol. 2 (2004)

Gjennom to filmer på tilsammen over fire timer, lager Bruden kjøttkaker av uhorvelige mengder undersåtter, gjennom mange fantastiske kampscener. Alt for å nå mannen som nesten drepte henne i hennes eget bryllip, og satte i gang hele denne mord-orgien. Bill blir gjennom den første filmen til denne sagnomsuste karakteren som man ikke helt vet hva man forventer av. Det man vet med sikkerhet er at når hovedpersonen finner ham, kommer vi til å være vitne til den mest enestående kampscenen som ville fått Bruce Lee og Tony Jaa til å fremstå som to lunkne svamper.

Når det i løpet av den andre filmen viser seg at han er en ganske ordinær fyr (vel, bortsatt fra at han har en mengde henchmen under seg, tatt direkte fra tegneserier), så kan man ikke unngå å bli litt skuffet. Etter en kjapp sverdkamp på slutten av filmen, som riktignok ser koreografiskt lekker ut, ender det hele med et par pirk i brystet og et dødelig puppeknip. Han spytter litt blod og sier (nesten) unnskyld, og så… Ja, så er han dau, vel! Oppdrag utført.

---

Bane

FILM: The Dark Knight Rises (2012)

Selv om det helt på tampen blir avslørt at den egentlige bad guy’en er en bad gal (Ra’s Al Ghuls datter), opplevde vi gjennom mesteparten av filmen Bane som den største kvisen på Batmans rumpe. En som ganske bokstavlig talt kan radbrekke mannen som ene og alene har beskyttet en hel by fra psykotiske klovner og fugleskremsler, er noen man bør frykte.

Batman gjør ikke særlig mye annet enn å ta imot slag etter betongtunge slag fra denne blå belgeren, og man har sjeldent følelsen av at han faktisk kan vinne. Når det ser ut til at Bruce skal få møte mor og far igjen, kommer Catwoman sprengende gjennom veggen med batbiken og skyter skurken. Ikke på spektakulært vis, heller. Han… forsvinner liksom bare. Pang. Død. Ferdig.

---

Saruman

FILM: Lord of the Rings: The Return of the King (2003)

For en som regnes nesten som et guddommelig vesen, er det vanskelig å gi ham en verdig død. Saruman er én av kun fem trollmenn i Tolkiens univers, og er også lederen deres. Han er så mektig at, selv om han blir spilt som en fele av Sauron, har han en gigantisk hær og krefter nok til å overta plassen hans om den Mørke Herren skulle (mot all formodning) få pryl av motstanden.

Fellesskapet reiser derfor til Isengard (etter at entene har tatt full vårrengjøring der) for å snakke vett inn i det tåkete sinnet hans, og konfrontasjonen ender med en episk kamp mellom de to mektigste skapningene på toppen av Orthanc! …Neida, det ender med at Grima, den forsmådde trellen, setter en dolk i ryggen på Saruman, som deretter stuper ned og brekkes og spiddes over et velplassert vannhjul.

I boken overlever riktignok Saruman nesten helt til siste slutt, men han dør mye på samme vis. Forskjellen er at vi ser hvor langt han metaforisk faller fra sin tidligere storhet, og når han dukker opp i The Shire, er han ikke annet enn en hatefull, gammel mann. Likevel; mannen som tilsynelatende har halve verdens utysker under sin kommando, og som kan få fjell til å smuldre, blir drept av det ynkeligste vesenet i hele historien. Han hadde fortjent en bedre skjebne enn det, om det så hadde vært å kvele på popcorn.

---

Boba Fett

FILM: Star Wars: Episode VI – Return of the Jedi (1983)

Det er fort gjort å glemme at denne rakettmannen egentlig spiller en ganske liten rolle i disse filmene, og om man har ‘Return of the Jedi’ ferskt i minnet, er det spesielt vanskelig å forstå hvorfor han fremdeles huskes som en av de kuleste skurkene innen filmhistorie. Jovisst, han hadde en snasen rustning (spesielt om man liker Playmo), og var dekket av duppeditter fra topp til tå. Han hadde rett og slett potensialet til å være Space-Batman, og da kunne vi snakket om en verdig troneholder!

Dessverre for unge herr Fett, klarte han aldri helt å få til noe som helst. Mens han fåfengt prøver å fange Luke, snubler og faller han om på klumsete vis. I det han prøver å kave seg på beina igjen, dulter en forvirret Han Solo ham i ryggen, noe som sender ham flyvende rett ned i kjeften på verdens styggeste penis, i det som må være det mest hånende øyeblikket i franchisen.

Jeg er fullt klar over at det utvidete universet har forsøkt å gi ham et mer verdig liv, og at prequelsene også prøvde å gi ham en viss bakgrunnshistorie, men det holder bare ikke. Dette er den flaueste døden noen har blitt utsatt for …eller?

Dr. Kananga

FILM: Live and Let Die (1973)

James Bond-filmene har alltid hatt noe litt muntert og fantastisk ved seg, i hvert fall opp til Daniel Craigs tid, hvor ting ble litt mer virkelighetsnære. Man har liksom aldri følelsen av at den smukke agenten ikke har full kontroll, og det er aldri snakk om om skurkene vinner, men heller hvilken stereotype de er, og hvordan Bond kommer til å kverke dem. I en filmserie hvor de største truslene er en mann som kan spise handlevogner, og en liten tjukkas med hatt, så kan man ikke forvente så mye av motstanden.

Idét Bond og hans fjerde seksuelle erobring for dagen holder på å bli matet til haiene, bryter han seg løs, og etter litt håndgemeng med narkobaronen og det onde geniet Dr. Kananga, havner begge i bassenget med de akvatiske mordermaskinene. Bond stapper en kapsel i kjeften på ham og sender ham under vann. I neste øyeblikk havner han i gapet på en av haiene, ikke sant? Nope! Kroppen eser plutselig ut og sendes bokstavlig talt fisende opp i taket før han eksploderer, i det som lett kunne forveksles med en Monty Python-sketsj. Råttent gjort, Jimmy…

Har dere andre forslag på bad guys som fortjente en bedre død, eller kanskje noen hvis død ikke levde opp til forventningene? Det er sånt man har kommentarfelt til!