Det regner frosker og blod!

Junaiten har gått til helvete etter at biologiske våpen og atombomber har gjort store deler av befolkningen om til froskefolk, og sterilisert de resterende overlevende. Mutantene ble først hyrdet inn i reservater, men nå har de begynt å ruste opp og kjempe tilbake. Menneskeheten er med andre ord osten i et miserabelt smørbrød…

Sam Hell (spilt av wrestleren «Rowdy» Roddy Piper) er en av de få virile mennene igjen, og etter å ha blitt fanget av den matriarkalske regjeringen som forsøker å få menneskeheten på føttene igjen, får han i oppdrag å redde fruktbare ungmøyer i nød og deretter dele rikt av sine gaver med dem (les sette boller i ovnen). Det er nok mange som desperat vil forsvare logikken i dette, men det er ganske åpenbart at dette er en våt drøm satt til liv.

Hell blir utstyrt med et kyskhetsbelte ladet med nok eksplosiver til å gjøre skrevet hans om til et røykende krater om han forsøker å stikke av, og om han blir uhamslig, får han elektrisitet verdt strømregningen til en gjennomsnittlig tomannsbolig gjennom ballene. Er det slik man behandler en av de få gjenlevende mennene som fremdeles har olje i brønnen?!

Ikke uventet, faller «helten» vår for kvinnen som har i oppdrag å eskortere ham rundt i det øde landskapet og holde ham under kontroll, mens de bytter på å hate og elske hverandre med sekunders mellomrom. Med seg har de også den tungt bevæpnede femme fatalen Centinella, som knasker sigarer til frokost og sløyer mutanter til lunsj.

Klarer de å stoppe froske-opprøret? Får de reddet de kidnappede jentene? Klarer Sam å manne seg opp til å målbinde prinsessen og deretter halve kongeriket?!

Mads syns: «Med en slik tittel vet du at du enten har for deg halvannen time med sansetortur, eller tidenes fornøyelse. Jeg kjenner jo igjen Roddy Piper fra klassikeren ‘They Live!’, så jeg hadde ganske høye forventninger. Det var litt uventet hvor få storslåtte action-sekvenser det var, egentlig. Den består liksom bare av en rekke artige scener med lite mål, mening og sammenheng, og så mange plotthull at det setter Stratos-plater til skam. Dermed er det jævlig vanskelig å forklare hvordan den klarte å underholde i så stor grad. Jeg vil se den igjen med én gang!»

Mats syns: «Jeg hadde ingen tvil om at denne filmen kom til å være elendig, men er skikkelig glad for å bli bevist feil! Jeg skjønner godt at denne har fått kult-status! Det bare oser B-film av den; handlingen, skuespillerne og effektene er så 80-talls som det bare går an å håpe om! Om det er noe jeg savner, så er det mer av Centinella. Hun gjør rollen sin mye bedre enn den kvinnelige hovedrolleinnehaveren, og kan best forklares som retro-motstykket til Milla Jovovic fra Resident Evil-serien!»