Noen ganger er sidekarakterer ganske statiske og forglemmelige uansett hvor mye bakgrunn du har lagt i dem som dungeon master. Men, noen ganger skriver de seg selv, og blir til høydepunktet i hele kampanjen! Goblinen Jubjub er av det siste slaget.

Jubjub var inntil nylig høvding for en relativt liten bande goblins på en tropisk øy som ikke eksisterer på noen kjente kart. Hvordan de i det hele tatt havnet der i utgangspunktet er fremdeles et ubesvart spørsmål, men er ikke noe han kaster bort mye tid på å tenke over. De har hatt nok med å kjempe for sin fortsatte eksistens, og lever for eksempel godt av druknede og villfarne handelsmenn og pirater, og restene av skipene deres som reker i land i ny og ne.

På grunn av et mildt sagt uvennlig klima, med et rivaleri med de innfødte kuo-toaene, og enorme rovbeist både i luften og i det omringende havets dype avgrunner, ble stammen deres i løpet av tiden på øyen høvlet ned til bare en liten håndfull. Om Jubjub selv har hatt en finger eller to med i det at tidligere overhoder har blitt rammet av en mengde fatale «ulykker», vet vi fremdeles ikke så mye om.

«Hode splæsj!» – Jubjub forklarer hvordan høvdingen møtte sitt endelikt da en kokosnøtt falt fra en palme. Liket ble riktignok funnet på en åpen slette, men øyens veier er uransaklige…

Det vi vet med sikkerhet, er i hvert fall at han har bygget opp et overlevelsesinstinkt uten sidestykke, til tross for hans vimsete og uberegnelige natur! Etter å ha blitt overfalt og skambanket av gruppen som ble skylt opp på stranden her, antatt drept av en kuo-toa, og deretter bundet fast til en stein og dumpet i en brønn, lever Jubjub overraskende nok i relativt beste velgående.

Nykommerne på øyen, selv etter å ha gjort et svært dårlig førsteinntrykk, overbeviste goblinen om at stammen hans hadde planer om å overkaste ham, og kombinasjonen av trusselen om mytteri og et ønske om å komme seg vekk fra «fisketrynene» på øyen, gjorde at han slo følge med eventyrerne, foreløpig uvitende om at de har utnyttet ham og fått ham med på falske premisser. Men, det er verdt å risikere livet for å ha en tilsynelatende udødelig vaktbikkje med på laget…

KARAKTERISTIKKER: Alltid sulten, og dietten hans består av hva enn som kan fordøyes. Han er kaotisk nøytral i ordenes rette forstand, med vekt på «kaotisk». Han gjør det som passer ham best, men følger gjerne med på eventyr for å stagge sulten og sine voldelige tendenser.

MEST VERDIFULLE EIENDEL: En squig som heter Bitey.

FAVORITTVÅPEN: Sine bare hender og egne tenner, samt alt som innebærer bruk av krutt og flammer.