Vi befinner oss et sted i fremtiden, hvor gruveselskapene har tatt driften sin til havbunnen for å utvinne sølv og andre metaller. Vi kan bare anta at gull har gått av moten til da, når enn det måtte være. Teamet på en amerikansk base er kun 3 dager fra å være ferdig med sitt tre-måneders skift, og å endelig kunne dra tilbake til overflaten, da de snubler over et sunket sovjetisk skip. Start illevarslende musikk nnnn-NÅ!
Når de undersøker videre, finner de ut at russerne torpederte sin egen båt sammen med mannskapet om bord, og har gitt en ny båt det samme navnet for å dekke over at skipet på havbunnen noensinne har eksistert. Ombord finner gjengen flere deformerte skjeletter, og når de kommer tilbake til basen sin, begynner flere av mannskapet å vise merkelige symptomer som legen ikke klarer å slå fast opprinnelsen av. Man begynner liksom ikke å gro fiskeskjell på kroppen om man bare er forkjølet. Deretter, og kanskje ikke så uforventet, bryter kaoset løs…
I besetningen finner vi blant andre Peter Weller (Robocop), Richard Crenna (generalen fra Rambo), Ernie Hudson (Winston fra Ghostbusters), Daniel Stern (Marv fra Home Alone), og Lisa Eilbacher (Jenny fra Beverly Hills Cop). Et skikkelig reserve-drømmelag, med andre ord!
MADS SYNS: «Den var egentlig ikke særlig skummel for å være en skrekkfilm. Den hadde til tider noe litt Cronenberg ved seg, men det som skulle være klimaksene falt ofte fullstendig flatt. Historien var enkel og grei, men den slet likevel en del med kontinuitet, og den siste delen av filmen var helt bisarr. På en god måte. Tror jeg. Jeg lo så tårene spratt, ihvertfall. Utilsiktet humor, kanskje, men jeg er enkel å behage».
MATS SYNS: «Dette var en sånn type film som det kunne ha blitt noe av under litt andre forhold. Hadde den blitt laget med dagens spesialeffekter og med litt større budsjett, så er egentlig historien bra nok for min del. En slags Alien/The Thing crossover under havet. Dårlige effekter, middels skuespillere, og forutsigbare og unødvendige scener gjør at filmen sklir fra OK til dårlig, og helt ned i utilsiktet morsom».
JOHNNY SYNS: «For en skrekkfilm å være var den veldig skuffende. Fantes ikke skummel i det hele tatt. Ellers har jeg faktisk ikke så mye annet negativt å si med den, og det hjelper at den er mer sånn komisk dårlig enn bare vanlig kjedelig dårlig. Ta det for det den er; et typisk middelsmådig 80-talls dukketeater med svak historie, men med en grei mengde teit underholdning».
THOMAS SYNS: «Litt stilig, litt spennende, litt morsom og litt kul. Litt av alt, rett og slett, og egentlig som forventet av en middelsmådig skrekk/sci-fi fra 80-tallet. Effektene og skuespillet var så som så, og brenner seg ikke fast i minnet. Mer en «gjengen kommer på besøk og vi sliter med å finne en film ingen har sett»-type film. Det er tydelig at de elsker verk som Alien og The Thing, men det trengs litt mer av alt for at den virkelig skal hevde seg».