Det fins filmer jeg rett og slett ikke tør utsette de andre for, i frykt for at jeg kommer til å miste dem som venner. Ifølge ryktene skal Samurai Cop være en slik film…

Los Angeles herjes av en Yakuza-gjeng som kaller seg Katana, et kobbel av sadistiske idioter som virker å skifte dialekt mellom adelig middelalder-engelsk og gateslang etter humøret. Når de ikke driver med salg av narkotika, liker de å gå lange turer på stranden og å skjære hodet av folk. De fleste av medlemmene er forresten like mye japanere som et skrujern er en frukt…

Kompanjongene Joe «Samurai» Marshall og Frank «Black Person» Washington har tatt på seg ansvaret å ta ned hele mafiavirksomheten i byen på egenhånd, men etterlater seg blodsøl og lik overalt, til politisjefens store misnøye. De har nemlig en veldig hands-on tilnærming til kriminalitet hvor de truer med å drepe alt og alle, og deretter utøver sin innbilte rett til å gjøre så.

Når Joe ikke er opptatt med å fjerne lemmer fra folk med upassende nonchalanse, prøver han å komme seg mellom lårene på alt som har innovertiss. På mirakuløst vis blir damene så imponert at de kunne åpnet en badepark i trusene sine, men,så er riktignok de nesten like inkompetente på forføringskunsten som Joe…

 

Mads syns: Jeg har faktisk gjort litt research denne gangen, og den iranske filmskaperen bak dette mesterstykket har også laget den prisbelønnede ‘Hollywood Cop’. Og da har jeg ramset opp halvparten av filmene hans…

Joe, som spilles av en hårmodell, er en antihelt i ordets rette forstand. Han er en sosiopat og en klyse uten sidestykke, men får alle damer han peker på ved å grynte sjekkelinjer som ville fått en lørdagskveld på fotballpuben til å virke som en soaré på slottet. Jeg klarer bare ikke å like ham, men det hjelper meg å syns bedre om «good cop» kompisen hans, Frank.

Historien henger ikke på greip i det hele tatt, og plutselig bryter det ut kampscener uten noen form for innledning eller forklaring. Den mest suksessrike blant alle involverte er den stålkjevede Robert Z’Dar, og det burde si noe. Resten av «skuespillerne» har få nok roller under beltet til å kunne telles på én hånd. Til sammen.

Likevel, man må se humoren i det hele. Dette er et prosjekt av en person som elsket cheesy amerikanske B-filmer, men ikke helt hadde teken på verken engelsk, manusskriving eller filmregi. Det er en tåpelig action-film som spontant bryter ut i ukomfortabel mykporno, befolket for det meste av folk som kun gjorde denne ene filmen i løpet av karrierene sine.

Jeg syns faktisk i etterkant at det var litt synd at vi ikke så den alle sammen, for den var teit nok til å få litt latter ut av den. Da er det jammen godt at det kom ut en OPPFØLGER med den originale besetningen, en haug med pornorstjerner, og Tommy Wiseau! Moahahahah!