Det er ikke så altfor ofte man kommer over kombinasjonen western og skrekk, så hvordan kan vi motstå…?

En brud rømmer fra bryllupet sitt og blir kidnappet av cowboy-spøkelser et sted i ingenmannsland. En røff, tøff sørstatspurk ved navn Langley følger sporene etter henne til en gammel by hvor innbyggerne fremdeles vandrer gatene et sted mellom liv og død. Etter å ha plukket opp stjernen til den tidligere sheriffen, blir Langley bundet til å heve forbannelsen som hviler over innbyggerne før han kan forlate stedet. Vel, filmen insinuerer ihvertfall det, men Langley prøver riktignok aldri å bare gå ut av byen.

Skurken Devlin, som en gang terroriserte stedet og drepte sheriffen på brutalt vis, er roten til ondskapen. Med sine siste ord forbannet sheriffen ham og sa at han aldri skulle hvile før Devlin var død. Ironisk nok er det skurkene som aldri hviler og heller ikke kan dø, og dermed fortsetter de å pine de stakkars innbyggerne. Kanskje sheriffen stokket om noen ord eller leste oppskriften opp-ned…?

Uansett, Langley virker å være byens eneste håp om frelse siden det er ingen av innbyggerne (som man skulle tro heller ikke kunne dø, siden de allerede er spøkelser) som våger å løfte en finger mot Devlin, og dermed må superpurken ta opp våpen og drepe Devlin og banden hans på egenhånd. Jepp, drepe folk som ikke kan dø, det burde jo være enkelt nok…

Mads syns: Tro det eller ei, dette er ikke en komedie, men den hadde kanskje hatt godt av å være det. Plottet er sløvt nok til at det kunne blitt morsomt om den var en uhøytidelig parodi på gamle western og skrekk-filmer, men den faller i stedet litt mellom stolene.

Historien er overraskende treig, og filmen bruker irriterende lang tid på å gjenta trøtte troper. Langley ser og snakker med mennesker som plutselig forsvinner øyeblikket etter, ser folk i speilet som er borte når han snur seg, og selvsagt en masse redneck oneliners fra de stokk dumme skurkene. Man trenger virkelig ikke bruke en hel time på å banke det inn i skallene våre at en film ved navn ‘Ghost Town’ handler om spøkelser…

På den positive siden har de fått stedet til å se øde og forlatt ut, og byen er falleferdig. Den mangler mye av den sjarmen man finner i gamle western-filmer, men det er ikke mye som tar deg ut av historien. Hovedrollene er besatt av helt ålreite skuespillere, og flere av de mindre rollene er ganske artige stereotyper uten at de blir irriterende.

Når det er sagt; skurken er kjedelig, du har sett denne historien før i langt mer interessante og velutførte versjoner, det er null mystikk rundt spøkelsene, verken den gode eller den onde siden har en særlig drivende motivasjon, og slutten er akkurat det man forventer at den skal være. En grei nok film hvis man har sett alt annet og ikke har bedre ting å ta seg til…

ANNET FRA MYSERIET: