Hadde ikke den originale filmen hatt den samme suksessen, kunne historien blitt ganske annerledes…

‘Star Wars’ var George Lucas sitt lidenskapsprosjekt som ingen tok seriøst. Allerede før suksessen med ‘American Graffiti’ forsøkte han å pitche historien til flere studioer, men ble stadig møtt med manglende interesse. Science fiction var fremdeles den rare gutten i klassen som spiste insekter og lekte i gjørmen, og foruten ‘2001: A Space Odyssey’ og ‘Planet of the Apes’ var det få filmer i sjangeren på denne tiden som både var godt mottatt av kritikerne og var lukrative nok til at studiosjefene virkelig turde å satse på lignende prosjekter.

Dermed tillot ikke Lucas seg å være så altfor optimistisk når han etter iherdige omskrivinger av historien endelig fikk sjansen til å realisere drømmen sin. Etter å ha startet produksjonen av filmen, leide han inn forfatter Alan Dean Foster til å novellisere manuset, i form av ‘Star Wars: From the Adventures of Luke Skywalker’. Boken ble utgitt ca. et halvt år før filmen og viste seg å være en suksess som etterhvert solgte ut sitt originale oppslag.

Fun fact: Lucas var faktisk så pessimistisk at han reiste vekk under premieren av Star Wars, og under denne lille mini-ferien kom han og kompisen hans Steven Spielberg opp med konseptet bak en annen kjent film-trilogi; Indiana Jones.

Foster hadde også kontrakt på en bok nummer to, for Lucas sin plan var nemlig å ha en historie tilpasset et lavere budsjett å falle tilbake på, i tilfelle den første filmen ikke gjorde det godt nok. Dermed ble ‘Splinter of the Mind’s Eye’ til, den første offisielle historien til å utvide Star Wars universet, utgitt i 1978. Denne gangen fikk Foster mye friere tøyler og skrev historien på egenhånd, og et av Lucas sine eneste innspill var at en eventuell filmatisering av boken skulle være mulig å gjøre på et mer begrenset budsjett og kunne resirkulere rekvisittene fra den første filmen.

Historien følger Luke og Leia som er strandet på jungelplaneten Mimban etter å ha krasjlandet under et diplomatisk oppdrag. Imperiet viser seg å ha etablert en gruvedrift der, og paret havner i trøbbel før de klarer å finne en vei av planeten igjen. En gammel kvinne bestemmer seg for å assistere dem, i bytte mot at de hjelper henne å finne den sagnomsuste Kaiburr krystallen, som visstnok skal forsterke evnene til kraft-sensitive vesener. Men, en gammel kjenning er også på jakt etter den samme legenden…

Fun fact: Radarparet Han og Chewie er ikke med i boken, siden Harrison Ford kun hadde kontrakt på den ene filmen.

Denne boken ble skrevet før forfatteren og noen andre visste om familieforholdet mellom hovedpersonene, og mens Luke og Leia er isolert og alene er det ganske tydelig seksuell spenning mellom de unge rebellene. Lucas skal ha sagt at han allerede hadde bakgrunnshistoriene deres klare, men at han tillot disse scenene for å vise at de to hadde følelser for hverandre, men at de ikke visste helt hva det var ennå.

‘Splinter of the Mind’s Eye’ er mer en mørk spenningshistorie enn det grandiose og familievennlige rom-eventyret som Star Wars utviklet seg til etter suksessen i 1977. Mens de i filmene er fiender mest fordi de er ledere av to krigende faksjoner, er sammenstøtene mellom Darth Vader og barna hans mye voldeligere i begge de første bøkene. Under forhøret av Leia blir det beskrevet i detaljer hvordan Vader torturerer henne, og det er heller ingen silkehansker involvert når de møtes på Mimban. Dette ville gjort den «gode» slutten i ‘Return of the Jedi’ nærmest umulig.

Boken har heller ingen definitiv god slutt, og ligner mer på hvordan den første boken av Ringenes Herre runder av. Heltene har mistet mye og fått uhelbredelige arr på både kropp og sjel, og selv om de unnslipper ondskapen der og da, har de egentlig ikke oppnådd mye mer enn det, og har fremdeles harde tider i vente.

Fun fact: Alan Dean Foster har også skrevet for andre kjente franchiser, som Star Trek, Terminator, Alien, Transformers, og har i de senere årene kommet tilbake til Star Wars, med novelliseringen av ‘The Force Awakens’.

Jeg liker tanken på et mørkere Star Wars univers, og med færre roller kunne det vært større fokus på karakterutvikling og forholdet dem imellom. Kaiburr krystallen kunne vært et viktig våpen og historiefokus på lik linje med dødsstjernen, siden den ville gjort brukeren nærmest uovervinnelig. Kanskje den kunne hjulpet Leia å innse at hun også har krefter? Hvor langt ville Vader gått for å få hendene sine på den? Kunne Luke blitt fristet mot den mørke siden av den? Ville det skapt splid i gruppen? Vent, snakker vi fremdeles om Star Wars…?

Kanskje Disney skulle åpnet for et Star Wars multivers hvor vi kunne utforsket slike alternative historier? Det er lov å drømme.