Vi ringer julen inn med det som regnes for å være en av tidenes verste filmer!

Det nærmer seg jul, og mens stemningen er høy på jorden, lider barna på Mars en plutselig depresjon. Lederne av planeten oppsøker orakelet deres, som forteller dem hvordan barna mangler glede. De lengter etter noe de ikke engang vet eksisterer, og den eneste løsningen for å redde dem fra mørket… er å kidnappe julenissen og tvinge ham til å lage leker til dem, selvsagt!

En av sjefsmarsboerne er en skikkelig grinch som mener barnlig lyst og glede hemmer produktivitet og styrke, og truer stadig vekk med å sabotere oppdraget deres. På et tidspunkt forsøker han til og med å kaste julenissen og et ungt søskenpar ut i det kalde intet, og tanken på at de kveles og fryser ihjel får ham til å knegge godt.

Etter å ha landet på Mars, må nissen og barna forsøke å klekke ut en plan for hvordan de kan komme seg hjem igjen, men samtidig redde julen for sine jevnaldrede romvesener. Imens lusker den onde skurken rundt i huler og legger sine egne planer for hvordan han skal sabotere nissens verksted og ødelegge julen på Mars…

Mads syns: «Denne filmen er kjent som en av tidenes verste, men jeg har ærlig talt sett mange verre filmer. Historien henger ikke det fnugg på greip, skuespillerne hadde forhåpentligvis andre jobber å gå tilbake til (med unntak av noen få lysglimt), og kostymene til marsboerne er helt hinsides latterlig. Vel, ikke at vi har noe å gå etter da, men likevel.

Det svakeste leddet i filmen er faktisk julenissen selv, som til stadighet bare bryter ut i en ekkel, manisk latter som passer bedre til en svett gymlærer som lusker rundt i guttegarderoben. I tillegg er han fullstendig ubrukelig, og er mer en byrde for det kløktige søskenparet Billy og Betty. På en tett andreplass kommer den psykedeliske skranglemusikken, som ofte overdøver dialogen og er en garantert hodepine. Det støyet der er noe man kun finner i Gorgon Vaktmesters mørkeste mareritt.

Til tross for dette, får man følelsen av at filmen faktisk var noens lidenskapsprosjekt. Enkelte av kulissene er ganske imponerende, og dem som er mindre imponerende er sikkert skrudd sammen av alt de hadde tilgjengelig. «Vi trenger en robot! Demontér vaskemaskinen og sveis på noe fra verktøysskrinet!». Teknologipjattet er også utrolig underholdende, så det er da noe.

Filmen er absolutt ikke noe man trenger å se mer enn én gang, men hvis du tåler å se en dårlig film for sjarmen sin del, så er det greit å få krysses denne av listen. For alle andre vil det nok bare være selvpining.

---

ANNET FRA MYSERIET: