Star Trek vs. The Orville

Kan en av verdens mest gjenkjennelige underholdningsfranchiser dankes ut av en kar som er mest kjent for å lage prompevitser?

Det har egentlig aldri vært et særlig fravær av Star Trek. Det gikk riktignok 10 år mellom siste episode i den originale serien og den første spillefilmen, men regner vi med den animerte serien som gikk et sted midtimellom, er det ikke rare tørken det er snakk om.

Etter at kaptein Archer og ‘Enterprise’ takket for seg i 2005, tok det ikke lang tid før franchisen ble plukket opp igjen i filmform, og den foreløpige trilogien har gjort enorm suksess og sørget for at navnet lever videre i hjertene til en ny generasjon nerder. Men, Roddenberry-æraen var definitivt over.

Mange gamle tilhengere av Kirk & Co. savner den udefinerbare sjarmen som gjorde at vi klarte å forelske oss i kleine kostymer, absurde praktiske effekter, og opptredener som setter en barneskoleoppsetning av ‘Lange Flate Baller’ i godt lys. Star Trek har rett og slett blir for proff.

Den nye serien ‘Discovery’ lovet tildels å rette på dette, men har så langt ikke klart å skille seg mye fra de siste spillefilmene. Det er høyt fokus på action og ikke fullt så mye på å utforske nye plott. Serien er likevel etter min personlige mening en helt ålreit arvtaker som har mye underholdning å by på, men dem som savner Kirk, Picard, og de andre kapteinene og mannskapene fra fordums tid får nok dessverre ikke det de har lengtet etter så lenge. Dette er en mørkere serie med en mye tykkere rød tråd.

Men, det er ikke bare Star Trek som er Star Trek, skjønner’u!

«Welcome aboard, captain!»

For et par måneder siden dukket ‘The Orville’ opp på skjermen. Mannen bak konseptet, Seth MacFarlane, har vist nerdesiden sin mang en gang i sine filmer og serier, med blant annet fulle episoder av ‘Family Guy’ dedikert til å parodiere Star Wars. Men, til tross for at mange var skeptiske da prosjektet ble kunngjort (kanskje mest fordi folk flest har et hat/elsk forhold til mannen), er det denne gangen ikke bare snakk om en billig parodi, men en fullverdig serie stående på sine egne stødige ben.

Visste du at MacFarlane var manusforfatter for mange Cartoon Network serier, som ‘Cow & Chicken’, ‘Dexter’s Laboratory’ og ‘Johnny Bravo’ før han ble kjent for sine egne verk?

‘The Orville’ er i utgangspunktet en komiserie, men overrasker titt og ofte med seriøse, dramatiske, og til og med noen kalde, grufulle scener. Den inneholder fremdeles McFarlanes patenterte plaprende spydigheter her og der, men de tar absolutt baksetet i denne perlen. Det er klart og tydelig at folka bak serien vil hylle gammel sci-fi, med ‘The Next Generation’ fremst i minnet, og det er gjenskapt på en utsøkt måte.

Der ligger også litt av problemet, hvis man ser det slik. ‘The Orville’ er til tider så lik ‘TNG’ at den tripper faretruende nær rent plagiat. Flere av episodene gir en følelse av deja vu, og ofte flyter de mest på at de bare ser slående vakre ut, men er det så galt? For et stadig mer kynisk publikum som jobber overraskende hardt for å finne feil ved tingene de elsker, passer det mange å få gamle ting i ny forpakning, og det er det som er denne seriens absolutt sterkeste attributt. Nostalgi.

Vinn/vinn situasjon

At ‘The Orville’ låner i overkant mye fra gamle helter betyr ikke at den er dårlig på noen måte. Den bringer oss tilbake til røttene og gir oss et pust i bakken fra ‘Die Hard in Space’, for dem som trenger det. Det kribler i magen hver gang de tar fatt på et nytt oppdrag, for det er ingenting som er for teit for denne serien. På en god måte. Dette gjør at den kan overraske, selv når den er låst fast på gamle skinner. Mannskapet har også en god dynamikk, og det er faktisk interessant hver gang de begir seg ut på karakterutvikling!

‘Discovery’ trår også i velkjente spor, med høyt fokus på en konflikt med et nyreist klingon rike, men sporer av nok til at man ikke blir lei. Den endrer også mye på velkjente troper. Premisset har potensial, men jeg syns det ennå ikke har blitt utnyttet særlig godt. Karakterene har heller ikke så mye å by på, og det er vanskelig å føle noe for dem. Kaptein Lorca er egentlig den eneste interessante personen på skipet, mest fordi han er uforutsigbar.

Vel, ingen av seriene er akkurat det vi hadde håpet på, men så har vi tross alt lagt listen utrolig høyt. Ta dem for det de er. ‘The Orville’ er en fornøyelig reprise av klassikerne i moderne drakt, med en dose humor. ‘Discovery’ prøver til en viss grad å skille seg fra opphavet sitt, men har litt voksesmerter. Den er sukkertøy for øynene, og actionscenene er ypperlige, men flopper når den prøver seg på drama.

Om du ikke lar deg irritere over at de ikke er perfekte, kommer du til å like begge seriene…

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s