Furiosa, den nye malen!

Vi trenger flere karakterer som henne!

Jeg regner ikke meg selv som feminist, og jeg er vel ikke så aktiv i kampen om likestilling, annet enn å bare prøve å være en grei fyr mot alle jeg møter. Jeg skal ikke diskutere politikk og moral her, og velger derfor en mer relevant og egoistisk vinkel; Det trengs sårt endringer i filmbransjen.

Det virker nemlig ikke som det er mange som vet hvordan man skriver sterke kvinner. Enten forenkles konseptet ned til at hun er fysisk sterk og bare blir en Conan med pupper, eller så blir hun en mannehater som ironisk nok desperat strever etter godkjennelse. Kirsebæret på toppen er selvsagt når hun faller pladask for den mannlige hovedrollen, noe som skjer oftere enn ikke. Det fins nyanser her, og jeg tviler på at det sterke kjønn virkelig føler seg godt representert gjennom disse stereotypene. Ikke at menn farer særlig bedre, men det er en sak for en annen gang.

Men, en gang i blant skjer det noe vakkert. På listen vår fra i fjor glemte vi utrolig nok det som kanskje er den viktigste karakteren på denne siden av årtusenet; Furiosa. Rollen ble riktignok besatt av en av de vakreste kvinnene i bransjen, men ‘Fury Road’ fikk oss til å se forbi det. Ikke fordi hun var snauklippet eller skitten, men fordi det ikke hadde noe å si. Man kan si at dette mesterverket var så stappet med action at det ikke var plass til romantikk, men det var flere rolige øyeblikk enn man gjerne husker, hvor sjansen kunne bydd seg.

Filmen hadde også sine varianter av prinsesser i nød, men det var Furiosa som var ridderen deres. Max var en motvillig veldedighetssak som viste seg å være til stor hjelp, så tittelen var nok ingen tilfeldighet. Forholdet deres utvikler seg til å bli et slags nødvendig vennskap bygget på respekt, og selv om skaperne hadde muligheten til å lirke inn en romanse flere ganger, klarte de å dy seg. Vel, det pågikk riktignok en romanse i bakgrunnen, men nå er det ikke filmen, men hovedrollen jeg fokuserer på…

Furiosa er ikke perfekt. Hun er ikke uovervinnelig. Hun er intuitiv og kan slåss, men gjør også feil. Hun er en god taktiker, men kan også bli blendet av raseri og desperasjon, og får skambank for det. Hun trenger hjelp, men helvete for et menneske hun er likevel! Hun våget å spytte i trynet på Immortan Joe og stjele det mest dyrebare fra ham, selv om hun visste at det mest sannsynlig kom til å bety døden for henne.

Det er slik man gjør karakterer fra en så absurd film om til noe virkelig. Noen man kan sympatisere med og faktisk se opp til. Andre superheltinner spiller også sine roller, men etterhvert som man vokser opp blir det nok vanskeligere og vanskeligere å se seg selv som en Wonder Woman eller en Xena, men alle har potensialet i seg til å være en Furiosa. Vel, kanskje ikke til å styrte et diktatur nærmest på egenhånd, men dere skjønner hva jeg mener…

Gratulerer med dagen!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s