SPILLKVELD: Guilds of Cadwallon

I den frie byen Cadwallon er det åpent for nykommere å etablere seg, men vær forberedt på å møte motstand. Du er aldri den eneste som søker rikdom og makt…

Utgiver: CoolMiniOrNot (2013)
Spillere: 2-4 (Vi har testet med to og tre spillere)
Vanskelighetsgrad: Enkel / Veldig enkel (med eller uten tilleggsregler)

NB! Vi har kun testet grunnpakken, uten ekstra komponenter fra Kickstarter kampanjen. Denne inneholdt ekstra kort og fire nye guilds, som dermed også åpnet for spill med opptil åtte personer.

Hva er det?

Guilds of Cadwallon er et minispill basert på deler av Confrontation, et populært skirmish spill med et tilsynelatende stort univers som vi ærlig talt har null peiling på. Cadwallon er en uavhengig storby i denne verdenen som styres av forskjellige guilds, og det er ditt mål som spiller å vinne soner fra de forskjellige faksjonene. Om du tar dem med makt, eller om det rett og slett bare representerer innflytelsen din i sonen har vi fremdeles ikke blitt helt klok på, men prinsippet er altså å samle flest kort.

Hvordan fungerer det?

Grunnkonseptet er såre enkelt. Du har seks agenter til rådighet som du sender ut i de forskjellige gatene av byen, og du må etablere deg i de mest lukrative områdene før de andre spillerne. Du bør unngå militsen i byen, men også disse kan brukes i vinnerstrategien din, for man kan tross alt ikke lage omelett uten å knuse noen egg.

Spillets enkleste versjon består av en stokk med faksjonskort, kort som representerer innflytelsesrike personer, og handlingskort som gir spillerne muligheter til å endre spillet på en rekke måter, men kun midlertidig.

«Spillbrettet» består hver runde av 3 x 3 kort i et rutenett, og området mellom dem er gatene hvor du kan plassere agentene dine. Dette betyr at hver agent alltid er tilknyttet to forskjellige soner på hver side av gaten. Hvert kort har en monetær verdi (fra 3 til -2 poeng), samt en støtteverdi. Støtteverdien tilsier hva agenten har i ryggen når han forsøker å ta sonen på den andre siden av gaten, og dette fungerer begge veier.

Handlingskortene er hvor ting begynner å bli interessant. De kan for eksempel gi deg muligheten til å plassere en agent i en allerede okkupert gate, bytte kort på bordet, selv etter at andre spillere har plassert agentene sine der, eller de kan enkelt og greit gi deg bonuspoeng i slutten av spillet.

20180430_153611
På dette eksempelet ser vi at den blå spilleren har brukt et Militskort med en støtteverdi av 2 til å sikre seg to soner som er verdt 3 poeng hver, men med en samlet støtteverdi av 2 fra disse, «vinner» spilleren også Militskortet som gir ham 2 minuspoeng.

Når grunnreglene sitter kan man også sette inn kort som endrer reglene for alle spillerne, og man kan i tillegg gi hver spiller en hemmelig kontrakt som gir dem et spesifikt mål, og som kan drastisk endre sluttsummen deres. Dette gjør at spillet absolutt ikke er over før alle har talt opp poengene sine, og vi anbefaler på det sterkeste å gjøre det på denne måten, for det er direkte kjedelig uten dem.

Hva fungerer?

Som mange sikkert allerede har skjønt, er dette veldig likt til Lords of Waterdeep, bare kraftig komprimert, og det i seg selv er sikkert nok for enkelte for å gå til innkjøp av spillet. Det passer for dem som liker å tenke strategisk og som tar stor glede i å kunne være en underdog gjennom hele spillet for så å smadre motstanden i innspurten. Kanskje du vinner gjennom å sabotere andre spillere, eller å manipulere spillbrettet til din egen fordel. Kanskje de andre sitter og flirer av deg for hvor mange militskort du har endt opp med, for så å umiddelbart snu gliset på hodet når de ser kontrakten din

Guilds of Cadwallon handler altså om å alltid ha sluttresultatet i tankene. Det er utrolig gøy å forsøke å pønske ut hva de andres hemmelige kontrakter går ut på etter hvilke kort de jakter på. Man kan smi midlertidige allianser for å stoppe en annen spiller fra å få et kort, men disse samarbeidene varer aldri lengre enn dette. Jeg var overrasket over hvor mye dette lille spillet fyrte oppunder konkurranseinstinktene våre, og til tider var spillet så komplekst at det hendte vi gikk i våre egne feller.

20180430_152840

Komponentene ser også pene ut. Kortene er fargerike og med flotte illustrasjoner, og hver spiller har sin egen lille hær med unike agenter. Spillet tar heller ikke særlig stor plass, og kan settes opp på veldig kort tid, noe som passer perfekt til f.eks. togreiser.

…og hva fungerer ikke?

Med bare to utøvere er dette som å spille tripp trapp tresko, og uten kontrakter og regelendringer blir det ihvertfall kjedelig. Begge har samme mål, og dermed er det ikke vanskelig å slå fot på hverandre. Det er også lett å forutse om man vinner eller ikke, og om man går først, er man som oftest sikret det beste kortet på bordet. Spillet kan spilles med to spillere, men det blir mye mer spennende og interessant straks man er flere.

Cadwallon er basert i et univers med mye bakgrunnshistorie, men veldig lite av det utnyttes i dette spillet. Det betyr ingenting for meg som aldri har spilt Confrontation før å rake inn soner som tilhører the Guild of Goldsmiths, eller å ha The Harlequin på hånden, annet enn for den monetære verdien deres. Jeg regner dette som en bagatell selvsagt, siden det ikke går utover spillmekanikken på noen måte, men jeg føler det er en tapt sjanse for å hekte folk som er glad i litt historie og stemning.

Komponentene ser som sagt pene ut, men kortene har en tekstur og glans som gjør at det minste lysskinn gjør det vanskelig å se hva som er på dem. Det hendte ofte at vi måtte plukke opp og inspisere kortene. Distriktene på kortene er også litt vanskelig å skille fra hverandre, og gjør av og til at spillet sakker opp fordi man må forsikre seg at man velger rette kort.

Oppsummering:

+ Kompakt
+ Veldig enkelt oppsett
+ Mye strategi for et så lite spill
+ Handlingskort, kontrakter og regelendringer gjør spillet uforutsigbart
+ Fostrer både samarbeid og rivalisering

– Ikke egnet for to spillere
– Trenger ekstraregler for å være interessant
– Innholdsmessig repetitivt, siden man går gjennom hele kortstokken hvert spill
– Ekstrareglene kan være vanskelig å forstå

Guilds of Cadwallon er ikke et spill som skriker etter å spilles flere ganger på rad, men om du helst ikke vil bruke et kvarter på å sette opp Lords of Waterdeep, dra fram et bord som er stort nok til det og å sitte og spille i fire timer, så er dette et enestående alternativ!

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s