Et oljemonster terroriserer oljearbeidere på en oljerigg! Olje!

Selv om Sør-Korea ikke akkurat er den største eksportøren av internasjonale filmsuksesser, gjør de det ihvertfall godt når de først slår til, som ‘Oldboy’, ‘The Good, the Bad, the Weird’, og ‘The Host’, for å nevne noen. Sistnevnte er jo også en av de mest minneverdige monsterfilmene på denne siden av millenniet, og det var garantert den bølgen ‘Sector 7’ forsøkte å ri. Filmen kunne også skryte av å være den dyreste koreanske produksjonen noensinne, men det er ikke alltid penger skaper perler…

PLOTTET

Mannskapet på en borerigg leter desperat etter olje, men etter utallige år med tørre brønner får de beskjed om å pakke sammen sakene sine og komme hjem igjen. Den hardbarka Hae-Joon, som mistet sin far i en ulykke på/under samme plattform for 25 år siden nekter å godta avgjørelsen, og overbeviser resten av mannskapet til å gi det bare ett forsøk til.

Denne gangen treffer de selvsagt blink, men lykken er kortvarig når gruppen plutselig begynner å bli drept av, én etter én. Det viser seg at vitenskapsfolkene (?) på plattformen har lekt Frankenstein med noen små vesener de fant på havbunnen, og skapt en gigantisk versjon av dem etter at de fant ut at skapningene kunne brenne i flere dager. Løsningen på verdens energikrise skulle altså være å injisere små romvesener (?) med olje (?) slik at de ble ørten tusen ganger så stor og fikk en like uslukkelig hevnlyst. Det siste var sikkert ikke del av planen, da…

(Jeg vet ærlig talt ikke om alt dette er hundre prosent rett, men i mitt forsvar er det helt umulig å holde styr på plottet i denne filmen! – Mads)

---

DOMMEN

Mads syns: Jeg er ikke typen som krever at alle tråder skal kunne nøstes opp i filmene jeg ser på. Det er jo ingen hemmelighet at vi liker drittfilmer her, men dette er bare helt feil type. Det er altfor mange motsigelser (f.eks. et monster som bytter mellom å være helt immun mot ild, og deretter er veldig sårbar mot det), alle karakterene er noen komplette idioter, og ikke minst tynes filmtroper til sitt absolutt ytterste, og i helt feile situasjoner. Filmen var egentlig over allerede halvveis inn, mens resten bare var monsteret som kom tilbake gang etter gang etter gang! Da går det liksom fra ‘monster under sengen’ til ‘ubuden gjest som nekter å dra hjem’…

Det fins mange verre filmer, men med tanke på budsjettet kan dette regnes som en A-film (ihvertfall i Korea), og den har absolutt ingen av kvalitetene man forventer av noe slikt. Kjip dataanimasjon og monsterdesign, og en historie som absolutt aldri henger på greip er de desidert største synderne her. Det var nesten så man ble litt forbanna over hvor lite innsats som ble lagt i å fortelle en historie.

Vanligvis finner jeg i det minste en og annen ting å forelske meg i i denne typen filmer, men her måtte jeg grave dypt. Den får et par trøstepoeng for ålreite skuespillerprestasjoner, og for å få meg til å le noen ganger, selv om det sikkert ikke var meningen. Mest av alt er dette egentlig bare en bekreftelse på at penger ikke tilsvarer suksess. Dette forvirrende rotet av en film kan dere trygt styre unna, med andre ord…