Blasterskuddene hagler rundt deg, og du ser at to andre i troppen går i bakken like ved deg, med glødende hull i uniformen. Røyken legger seg, og det er helt stille i det kommandør Luke Skywalker hopper over barrieren for å lede motangrepet! Med nytt mot stormer dere mot den godt forskansende linjen til Imperiet, i overlegent antall! Lyden av stormende støvler, og krigsrop fulle av selvsikkerhet blir brått brutt av den øredøvende ildkraften til en AT-ST i det den avfyrer samtlige våpensystemer mot dere….

Utgiver: Fantasy Flight Games (2018)
Antall spillere: 2
Tid: 90+ minutter
Vanskelighetsgrad: Lett til middels
Sjanger: Miniatyrkrigsspill

Star Wars. Bare navnet i seg selv kommer til å selge nesten hva som helst, noe Fantasy Flight Games vet å utnytte til det fulle! Star Wars Legion er et miniatyrkrigspill, og var den manglende biten i puslespillet FFG trengte for å dekke alle spillsjangerne med Star Wars-merket. Helt siden det ble annonsert på GenCon i 2017 har vi fulgt med på dette spillet, så Mats kunne de fleste grunnreglene månedsvis før vi fikk esken i hendene. Gledet vi oss? Stort! Leverte spillet? Les videre!

PSST: Fantasy flight games har sluppet reglene, og «learn to play» heftet i sin helhet her:

Star Wars Legion Learn to play PDF-fil
Star Wars Legion Rules Reference PDF-fil

Hva er det?

Star Wars Legion er FFGs første fullblods miniatyrkrigsspill satt i Star Wars-universet, tilsynelatende et sted rundt Episode V. Til forskjell fra FFGs nærmest beslektede spill, Star Wars: Imperial Assault, bruker man altså ikke noe medfølgende brett, men heller et hjemmelaget landskap for å utkjempe kamper mellom Rebel Alliance og The Galactic Empire. Under GenCon 2018 ble det annonsert enda 2 faksjoner, The Republic og Seperatist fra Clone Wars-æraen. Forfatteren håper også inderlig på en Scum-faksjon, som de gjorde med Star Wars: X-Wing. Jabbas triks og planer mot Imperiets militære disiplin? Ja takk!

Det er heller ikke noe «historie» man spiller til. Man kan selvsagt utbrodere kampens formål til noe mer spennende enn f.eks. holde på flest ammokasser, gjerne også sy sammen en rekke kamper til sin egen kampanje basert på utfall fra kampene, men spillet krever det ikke. Man kan selvsagt rett og slett bare ha en treffning på en kamp, og være ferdig med det!

Der Legion virkelig begynner å skille seg fra de øvrige spillene, er når man ser på figurene. Mer nøyaktig, antall figurer! Hvor Imperial Assault følger en gruppe på noen få navngitte helter, er Legion ment for å simulere større slag mellom Imperiet og opprørerne, gjerne med flere fulle tropper stormtroopers, rebel troopers, walkers, speeder bikes og ikoniske karakterer til å lede styrkene og delta i slaget!

Hvordan fungerer det?

For å ta for oss grunnsettet først; det inneholder alt du trenger for å starte å spille. Man får en liten styrke opprørere ledet av Luke Skywalker, bestående av to tropper med opprørere og en AT-RT walker. Imperiet får to tropper med stormtroopers, to speederbikes, og er ledet an av selveste Darth Vader. Det er også inkludert noen små barrikader man bruker til å gjemme figurer bak. Det er også kort for oppgraderinger man kan «hekte på» enhetene man kjøper, som f.eks «force choke» som lar Darth Vader velge en valgfri motstander han kan påføre en skadebrikke innen rekkevidde. Man får terninger, målepinne for avstand for våpen og målepinner for avstand de forskjellige figurene kan bevege seg.

En vesentlig forskjell fra andre miniatyrkrigsspill som ofte spilles etter «din tur, min tur» prinsippet, bruker Legion det som kalles kommandør-kort. Disse kortene representerer ordrene du gir ut, og måten de virker på spillet er ganske genial:

Spillet er delt inn i seks omganger. Før spillstart må du velge en hånd med 7 kommandørkort til hånden din. Man velger ett før hver runde. Dere viser kortet til hverandre samtidig, og den som har valgt den raskeste ordren får gå først. Hurtigheten er vist på kortet fra 1 til 4 små prikker i hjørnet, hvor 1 prikk er raskest og 4 er tregest. Men, det har selvsagt en pris. Jo raskere ordre, jo færre enheter kan du kommandere.

Alle enheter har en grunntype de hører til; core, support, heavy, special forces og commander. Man kommanderer en spesifikk enhet ved å legge frem typen enhetsemblem de tilhører ved den. De som du ikke kan gi direkte kommando til av dine tropper får enhetsemblemet sitt lagt i en skål eller pose du må trekke blindt fra, så du vet ikke når du får aktivere denne typen enhet.

Spillerne aktiverer og spiller så en enhet, der man kan velge å styre enheten man har gitt ordre til, eller trekke blindt fra skålen. Dette gir mye rom for taktikkeri, både ved listebygging og spilling. Har man for eksempel bare vanlige tropper i listen sin vet man alltid hvilken type enhet man trekker, eller man velger å kommandere alle ulike enheter, så man vet hva som blir tilbake i skålen.

Men vær obs! Når en ordre er brukt, kastes den, og man kan ikke bruke den igjen, foruten «standing orders» som er den tregeste, men kan returneres til hånden. Forskjellige kommandører har også sine særegne kort de bringer til hånden din av tilgjengelige ordre.

En annen ting som gjerne kan virke som fryktelig mye arbeid i andre miniatyrspill er å flytte en og en figur så og så langt. Legion har en mye mer strømlinjet og rask måte å spille på. Hver gruppe av flere figurer har en leder. Alt som omhandler denne enheten styres fra lederen. Lederen flyttes ved hjelp av måleredskapet, og alle troppene hans kan stilles rundt den fritt, innenfor en viss radius. Vi kan også nevne at alle figurer har en oppgitt lengde de kan flyttes på enhetens kort, og man legger ned måleverktøyet for forflyttning for å finne ut maks avstand de kan beveges.

 

Kampsystemene er like enkle å forstå. Dekning er ikke per figur, men per enhet. Hvis halvparten av troppen er bak noe har alle dekning! Når man ruller terningene for å angripe samler man alle våpene i enheten til en «dice pool». Treff og bom telles opp, og det trekkes fra treff ut fra hvor mye dekning man har. Redningskast trilles, og hvis man mister soldater, plukker man vekk de man ønsker. Det er selvsagt spesialregler som har en vri på disse reglene også, men grunnreglene er veldig rask og lette å forstå.

Terningene som følger med er delt inn i styrkegrad. Hvit er svakest, svart er en mellomting, og rød er sterkest. En åttesidet terning brukes som angrep, og sekssidet som forsvarsterning for en armor save. Lett å forstå, og lett å balansere alle type våpen i styrke ved å blande farger og antall terninger.

Det stopper selvsagt ikke med startsettet. Som med alle miniatyrspill er det, om ikke på utgivelsesdagen, en bråte med utvidelser man kan kjøpe til styrkene sine for å skreddersy armeen sin! Vi fikk grunnsettet på slippdag, men forfatterens familieforøkelse satte en brems på tilgjengelig spilltid, så vi har ikke fått prøvd spillet før nylig. Derfor har det blitt sluppet litt utvidelser til spillet allerede,  som f.eks. AT-ST, et beist av en walker for Imperiet, og en T-47 Airspeeder med harpun (!!) til opprørerne.

Det er også kommet nye kommandører; Leia Organa og General Veers, som kan spilles med Vader og Luke, eller alene. Man kan også kjøpe nye type tropper til begge faksjoner: Rebel Fleet Troopers og Snowtroopers. Senere kommer også Han Solo og Rebel Commandos, Boba Fett og Scout Troopers, Chewbacca og Wookie Warriors, Emperor Palpatine og Royal Guards. Man kan også kjøpe ekstra av alle enhetene som kommer i grunnboksen. Wargaming er en dyr hobby…

Siden vi snakker om miniatyrene; til forskjell fra f.eks. Games Workshop sine miniatyrer er alle figurene uten rammer, og er «push-fit» (dvs. at figurenes deler har spor som passer i hverandre). Dette betyr f.eks. at man kan skifte ut våpen på AT-RT uten å bruke magneter, men dytt gjerne en bit kitt i sporet. Vi anbefaler likevel på det sterkeste at man tar seg tid til å file, pusse, lime (foruten utskiftbare våpen), fylle mellomrom og ikke minst male sine figurer. Hvis ikke går man glipp av en minst like stor del av hobbyen som selve spillet!

 

Og siden vi nevner hobby-delen; du vil trenge noe «terreng» å spille på. Siden Legion som sagt ikke har noe brett, trenger du et landskap eller en slagmark figurene dine kan kjempe på. Uten terreng blir dere bare stående å skyte på hverandre uten dekning. Terreng lager du best selv, ihvertfall for øyeblikket. Det er beskrevet i instruksjonsboken mange flotte og enkle eksempler på terreng-bygging. Vi er så heldig å kjenne noen med 3D-printer, så vi har fått skrevet ut noe riktig så fine Star Wars-bygninger kampene kan ta plass rundt, samt at vi bruker barrikadene fra grunnsettet, og akvariedekorasjoner vi har spraymalt for å passe bedre i farge til ørkenbrettet.

Hva fungerer, hva fungerer ikke?

Jeg må ærlig innrømme at da jeg først så dette spillet tenkte jeg at jeg ikke skulle ha det med det samme. Jeg har allerede Imperial Assault, som også er et star wars miniatyrspill. Men jo mer jeg leste om det, jo mer ønsket jeg å prøve. Vendepunktet ble da FFG annonserte AT-ST modellen som er i riktig skala i forhold til soldatene. Ja, jeg er både Star Wars og miniatyrnerd…

Spillets sterkeste sider er uten tvil de gode og lettfattelige grunnreglene, og de enkle måtene man flytter og angriper med sine miniatyrer. Det tar kort tid å lære og sette i gang. Vi elsker også kommandørkort-mekanikken, som er et friskt pust hvis man har prøvd andre wargames, og gir en helt ny dybde til taktikken i spillet! Og for å krone hele verket; ja, det er et Star Wars spill slik jeg alltid har ønsket meg, med store enheter og masse figurer samtidig!

Så, hva kunne vært bedre? Vi skal ikke lyge; miniatyrene er flotte, men har et langt stykke igjen til detaljenivået til Games Workshop-plastikksett. Plastikken er også mye mykere enn vi er vant til. Særlig de nye kommandørene, Leia og Veers, ser helt forferdelig ut i forhold til «character models» fra andre spillprodusenter. At det er ingått noen kompromiss for at figurene skal kunne settes sammen nesten uten lim er også tydelig. Dette er et miniatyrspill, så kvaliteten er vesentlig!

En annen ting som er litt merkelig er at i motsettning til hva som pleier å være «standard innhold» i FFG-utgivelser, kommer Legion ikke med et regelreferansehefte, kun Learn to Play. Jeg ser jo tanken bak det at man skal kunne oppdatere med errata løpende, men det virker som man har knepet inn på trykksakene for å spare litt ekstra.

Vi kommer ikke unna terningene, eller rettere sagt, mangelen på dem. FFG er notorisk «flinke» til å putte ca. halvparten av terningene man virkelig behøver i spillene sine, så et ekstra terningsett er absolutt nødvendig for at spillet skal flyte bedre.

Et siste punkt vi kan nevne er at Legion ikke bruker samme skala på figurer som Imperial Assault. Dette bryr meg ikke så mye, siden jeg foretrekker en mer riktig skala, og nye poseringer og figurer, men vi skjønner at folk ikke vil bruke ekstra penger på f.eks. enda flere stormtroopers. Logistikkmessig ser jeg for meg at det hadde blitt et mareritt for FFG også, med merking, forklaring på hva som hører til hvilket spill av diverse regelkort, osv.

Oppsummering:

For å oppsummere; vi digger spillet, med sine smarte mekanikker som gjør at spillet flyter lett og man kan konsentrere seg om spillingen i stedet for å slå opp regler for å krangle om alle små detaljer.

+ Enkle, gode og lettfattelige grunnregler er spillets absolutt sterkeste side
+ God blanding og balanse av enheter i grunnsettet
+ Barrikader inkludert i grunnsett
+ Man kan skifte ut våpen på kjøretøymodeller uten bruk av magneter

– Få utvidelser å velge i foreløpig
– Miniatyrene har et godt stykke igjen til konkurrerende produsenter
– For få terninger!
– Forskjellig skalering mellom IA og Legion
– Ingen regelreferansehefte i esken