Fra spøk til film.
Wallace (Justin Long), kanskje verdens største rasshøl, driver en populær podkast ved navn ‘Not See Party’ sammen med kompisen sin Teddy (Haley Joel Osment), hvor de finner videoer av folk som dummer seg ut, og gjør deretter narr av dem.
Wallace reiser til Canada for å treffe deres seneste mobbeoffer/stjernegjest, en gutt som ved et uhell kuttet av sin egen fot mens han øvde seg på sverdfekting, men når han ankommer adressen havner han midt i en begravelse. Intervjuobjektet hans har tatt sitt eget liv. Wallace blir selvsagt fryktelig lei seg, siden han har kastet bort gode penger på en flybillett, og nå sitter han der uten en sak til neste ukes program.
Heldigvis finner han et notis på en oppslagstavle fra en bereist gammel eventyrer som ønsker å leie ut et rom i det store huset sitt, og ser muligheten for å skvise ut en reservesak. Det som dessverre ikke står verken med stor eller liten skrift er at leieboeren må finne seg i å bli gjort om til en hvalross…
Mads syns: Dette er en bisarr film. Overraskende, ikke sant? Kevin Smith baserte den på en falsk oppføring i en australsk avis, og har holdt seg ganske trofast til kildematerialet. Det er egentlig ganske synd, for det gjør at filmen kan oppsummeres slik:
En mann vil gjøre noen om til en hvalross. Så gjør han det.
Ikke misforstå. Den har virkelig noen gode kvaliteter, som Michael Parks i rollen som en gammel seriemorder og hvalrossentusiast. Helt enestående! Det er også godt gjort av Justin Long å være en så ufordragelig jævel, og likevel klare å vrenge sympati ut av oss når man kanskje normalt ville følt skadefryd. Det er en ræva film som ikke fortjener så god innsats, rett og slett!
Johnny Depp har også en ganske stor rolle i filmen (med tanke på hvor få medvirkende), men det kastes bort på den mest langtekkelige scenen jeg har opplevd på lenge, og jeg mistenker at den ble strukket ytterligere for å tikke inn noen ekstra minutter på spillelengden.
Dette er ikke så mye en parodi på skrekkfilmer som psykologiske thrillere. Det som er så rart er at den virkelig prøver å få noe mer ut av oss, og den klarer det kanskje om man bare ser enkelte isolerte klipp. Men, så er det jo litt vanskelig å legge fra seg det at filmen handler om en mann som opererer folk inn i en hvalrossdrakt. Det funker liksom ikke, og det bare tapper det lille det er av humor i filmen.
Så, hva skal man si? Den er ikke så merkelig eller morsom som mange kanskje trodde eller skulle ønske, og for min egen del syns jeg det er det den burde spilt på. Det er som ‘Silence of the Lambs’, bare full av prompevitser. De kansellerer hverandre ut.