Hvordan overlever man en skrekkfilm? Man finner den stereotypiske «siste jenten» og følger henne!

Max sin mor, Amanda, ville bare bli en stjerne, men de kleine skrekkfilmene hun startet karrieren sin med gjør det vanskelig for henne å bli tatt seriøst. Dessverre får hun aldri opplevd drømmen sin når de to havner i en bilulykke og Amanda dør.

Noen år senere blir Max overtalt til å sette opp en visning av morens debut, men i midten av filmen tar kinosalen fyr, og panikk bryter ut. Max og vennene hennes rømmer ved å kutte gjennom lerretet, men når de stuper gjennom til den andre siden, befinner de seg et helt annet sted.

Når kjente scener begynner å utspille seg rundt dem, finner de ut at de på et eller annet vis har blitt transportert inn i selve filmen de satt og så på. Ganske fort finner de også ut at de ikke er trygge fra den maniske morderen som herjer stedet, og må bruke kunnskapen sin om filmen og skrekktroper generelt for å overleve til slutten. Max må også takle det å se moren sin igjen og vite at hun skal dø i løpet av filmen…

Mads syns: Dette er en parodi på en skrekkfilm, men må for all del ikke sammenlignes med ting som Scary Movie. Den har ikke det samme slapstick sketsj-oppsettet, men minner mer om ‘Cabin in the Woods’ eller de senere Freddy og Jason filmene, bare ikke like ekle. Den er en lett blanding av humor, skrekk og faktisk noen ganske rørende scener mellom mor og datter.

Vennegjengen befinner seg et sted mellom virkeligheter, og det er ganske kult å se f.eks. hvordan de opplever overgangen til et tilbakeblikk, og når karakterene i filmen ikke vet hvordan de skal reagere på nykommerne som egentlig ikke skal være der. De finner også måter å utnytte disse tingene til sin favør, som når de trigger sceneskifter for å blande inn andre i nye elementer.

Filmen er fargerik, godt spilt og har masse kul 80-tallsmusikk, og treffer liksom på de viktigste sansene. Den er ikke kjempesmart, hysterisk morsom, eller skremmer vettet av deg, men funker likevel bra som en annerledes vri på sjangeren!