Et nytt «Blackstone Fortress» har dukket opp i utkanten av galaksen, eldre enn historie og konstruert av en for lengst glemt sivilisasjon. 

Dere er en gruppe eventyrere i en usannsynlig allianse som prøver å plyndre det innerste kammeret for dets skatter, men finner raskt ut at stedet har andre hemmeligheter også! Ganger, broer og kammere skifter stadig retning, og man kan aldri snu for å gå tilbake. Dere føler dere iaktatt. Fortet vet at dere er der, og dere er ikke alene…

Utgiver: Games Workshop (2018)
Antall spillere: 1-5
Tid: 2-3 timer per runde, kampanjespilling
Vanskelighetsgrad: Lett til middels
Sjanger: «Dungeon Crawl», miniatyrspill

Da var turen endelig kommet for oss å ta fatt på et Warhammer miniatyrspill fra Games Workshop. Det er ironisk at det skulle ta nesten to år før vi fikk somlet oss til det, siden Warhammer Fantasy Battles og Warhammer 40.000 var min inngangsbillett til alt jeg liker av spill og hobby i dag, for nærmere 20 år siden. Jeg fikk aldri spilt mye eller laget noen skikkelige hærer den gangen, men fascinasjonen over bakgrunnsmaterialet, kvaliteten, og detaljene på figurene gjorde at det har ulmet i nerde-hjertet siden, selv med lange pauser fra hobbyen. Men, nok om det!

Hva er det?

Mange vil gjerne dra kjensel på første del av navnet; «Warhammer Quest», som er en gammel klassiker fra Games Workshop som fremdeles lever i beste velgående. I et Warhammer Quest-spill tar spillerne kontroll over en liten gruppe eventyrere som begir seg ut på jakt etter alt fra ære, berømmelse, skatter, eller for å følge personlige agendaer. Til forskjell fra alle tidligere Warhammer Quest spill, som tar utgangspunkt i et fantasy-univers, er Blackstone Fortress det første i franchisen hvor settingen er satt i den mørke fremtidsverdenen til WH40K.

Dette er altså en klassisk «dungeon crawl». Man spiller som en gruppe eventyrere fra alle hjørner av galaksen. Alliansen deres er skrøpelig, da alle har en egen agenda for å entre labyrinten. Det eneste dere vet er at dere ikke kommer levende ut igjen hvis dere ferdes på egenhånd.

Man kan velge karakterer som mennesker og lignende fra Imperiet, til mer eksotiske raser som Kroot og Aeldari. I tillegg er det en robot som også hevder å være fra Imperiet, men det er ingen som kjenner igjen modellen eller designet.

Hovedmålet med spillet er å nå det innerste kammeret i Blackstone Fortress. Man kan da åpne en forseglet konvolutt som ligger i spillesken, så man har en veldig drivende legacy-bonus i slutten av kampanjen! Men, først må man finne og erobre flere andre viktige lokasjoner og samle ledetråder som til slutt fører dere til sentrum av pyramiden, så det er mye å ta fatt på.

Stedet har også en usett bevissthet som stadig motarbeider dere, og alt innefor dets enorme yttervegger er i konstant forandring. Kun spesielle heiser gir noenlunde kontroll over hvor man havner, og dere er selvfølgelig ikke de eneste som lusker i gangene, heller.

De eldgamle vokterne jakter utrettelig på inntrengere. Skipet til en Chaos-lord har krasjet og blitt absorbert inn i selve strukturen, hvor de overlevende også er på jakt etter fortets hemmeligheter. Ur-Ghuls, monstrene man ikke vet hvordan har havnet her, er sultne på ferkst kjøtt. Det skorter ikke på utfordringer…

Hvordan fungerer det?

For å få det klart med det samme; esken inneholder alt du trenger for å spille. Punktum. Det er egentlig litt rart å si det, men man trenger ikke ekstra terninger (vi ser på dere FFG!) eller esker med flere miniatyrer. Det føles godt, og litt rart på samme gang. Vi må være for vant med å bli flådd på ekstrautstyr. Det stoppet oss selvfølgelig ikke fra å kjøpe et snasent underlag til spillkartet!

Vi bør også nevne at selv om figurene er «push-fit» må man ha en modelltang til å klippe bitene av rammene og en kniv til å få av stubbene som står igjen. Ikke regn med å gjøre dette samme kveld, for jeg brukte ca. 6 timer på å klippe, skrape og lime figurer. Ja, jeg limte.

Man spiller alltid med en gruppe på fire eventyrere om gangen. Det vil si at hvis man spiller alene, så styrer man alle fire heltene. Hvis man er flere, fordeler man karakterene på spillerne. Er man f.eks. tre spillere, går den siste karakteren på rundgang. Hvis det er en femte spiller, tar den personen rollen som fiendene som motarbeider de andre, men du følger fortsatt oppførsel-mønstre som diktert på enhetskortet deres.

Alle karakterer, både fiender og helter, har nemlig et eget kort. Fiender har en tabell på baksiden som viser hvordan de vil oppføre seg basert på terningkast, og hvordan de er posisjonert. Helter har en oppgradert versjon på baksiden, som man snur til når man er «inspirert». Da kan man gjøre mer skade, og egenskapene koster ikke like mye å bruke.

Man blir inspirert av å f.eks. skade fiender, finne spesielle gjenstander, eller oppfylle andre kriterier. Dette varierer fra karakter til karakter. Man kan snu kortet sitt for tre inspirasjonspoeng, men de kan også brukes til å trille på nytt eller endre kamprekkefølge, så velg med omhu!

En runde begynner med at man velger de fire heltene man vil bruke, og romskipene deres som er forankret til stasjonen Precipice. Disse skipene gir en bonus dere kan bruke én gang under hvert besøk på innsiden av fortet, og bonus-muligheter når dere er tilbake i basen igjen.

Tre forskjellige kortstokker er med på å bestemme hvordan ting utspiller seg, og fungerer på en måte som en spillmester; Exploration, Encounter, og Discovery. De to første forteller hvor dere havner og hva dere møter på, og hvordan en kamp skal settes opp. Discovery sier hva dere finner der, og det varierer hvor lukrative encounterne er. Terningene sier enkelt og greit om dere kommer fra det med skinnet i behold.

Hver spiller har nemlig et visst antall sekssidete terninger som skal trilles og plasseres på kortet på begynnelsen av hver runde, og disse brukes når du vil utføre en handling. Å flytte på seg, angripe, eller å bruke spesielle egenskaper koster alle en terning hver. Gruppelederen, en tittel som går på rundgang, triller også en ekstra pott med «Destiny»-terninger (svarte D6) som kan fordeles på gruppen.

Dette betyr at man må være varsom med valgene sine! Hvis man blir skadet byttes en av terningene ut med en skadebrikke, og man får den kun tilbake etter man blir leget. Man kan også lide mer alvorlige skader som kun kan ordnes tilbake på romstasjonen Precipice, og hvis man blir overveldet besvimer man, og kan potensielt dø!

Terningene til høyre på bildet ovenfor bestemmer suksessen av handlingene dine, og jo flere sider på terningen, jo bedre er sjansen for å gjøre det bra. Den tjuesidete terningen brukes til å bestemme hvordan fiender oppfører seg og hvordan mange situasjoner utarter seg, basert på tabeller.

Som man ser, spiller både taktikkeri og tilfeldigheter inn i spillet. Den taktiske delen i forhold til posisjonering av heltene, rekkefølgen man spiller dem i, og fordeling av Destiny-terninger. Tilfeldighetene er til gjengjeld minst like brutale, og man tror gjerne man har utslettet fiendene og er på nippet til å segne om av skade, når det kommer en ny strøm gjennom portalene neste runde! Blackstone Fortress viser ingen nåde…

Etter en endt ekspedisjon, drar man tilbake til Precipice. Her kan man veksle skattene man har funnet i bedre utstyr, ta sjanser i romskipene for potensielle belønninger, og helbrede seg. Denne fasen har også en annen viktig funksjon i spillet.

Man avslutter nemlig en ekspedisjon når man vender tilbake, og kostnaden for dere som spillere blir at man må trekke kort fra «Legacy»-bunken. Disse kortene representerer tiden dere har på å finne det innerste kammeret, og hvis de går tom før dere har funnet det, er spillet over og man må starte på nytt.

Legacy-kortene har tre effekter; nye fiender å møte på, nye farer eller utfordringer å overkomme, eller rett og slett kort som ikke har annen effekt enn å gi dere dårligere tid. Man må altså balansere mellom å reise tilbake for å handle og helbrede seg på bekostning av tid, eller fortsette en ekspedisjon for å finne flere ledetråder. Man samler tross alt stadig opp skadebrikker, og vet aldri hva neste utfordring blir…

Hva liker vi best?

Før vi tar for oss det spill-mekaniske må vi nevne figurene. De er fantastiske, og jeg personlig mener det noe av det beste arbeidet de har klart å samle i en og samme boks noensinne! Detaljenivået gir en miniatyrnerd som meg en liten tåre av begeistring. De er av skikkelig plast, så ingen våpen eller lignende er myke og blir bøyd. Modellene er også push-fit, så man trenger ikke lim for å sette sammen spillet, dette er et ferdig brettspill rett ut av esken, for de som kun vil bruke figurene umalt som spillbrikker. Vi anbefaler likevel en runde med kniv/skrape og lim, resultatet blir så mye bedre!

Genistreken til GW er at med dette spillet har de klart noe ganske unikt i mine øyne;

For det første har de gått tilbake til sine egne røtter. Første utgave av WH40K var fullspekket av fantastiske individer, og bar undertittelen «Rogue Trader». Spillet var mer løssluppent enn de senere versjoner, og noe av den herlige typen galskap forsvant litt etter litt gjennom hver nye utgave, da spillet ble mer og mer fullblods hærkrig. Individene som farget det hele uteble da de passet mindre bra inn på slagmarken. Karakterene man spiller i Blackstone Fortress er kun slike fargeklatter!

For det andre har de klart å lage noe som virker, både for dem som husker de tidligste spillene fra dette universet, og for dem som aldri har hørt om franchisen! Vi snakker om en bro på nesten 40 års historie. Å klare det i en enkel utgivelse er bra gjort, og et WHQ-spill er perfekt for dette. Man trenger ikke kunne bakgrunnshistorien til universet for å spille eller sette pris på det, men for dem som har lyst å sette seg mer inn i det er det inkludert et hefte med kun bakgrunnsmateriale!

Resten av komponentene som tokens og kartbrikker holder høy kvalitet, og har lekre trykk. Det følger med ziplock-poser til alle mindre komponenter og kort, samt poser med trykk beregnet for Legacy- og karakterene i for kampanjespilling!

Så det spillmekaniske!

Reglene og taktikkene ble godt forstått med det samme av alle spillerne, selv med litt tøysevann innabords. Med litt hjelp skal man nok kunne klare å spille dette med barn ned i 6-7 årsalderen, også. Ikke at jeg trekker likheter her…

Spillet er også laget slik at man kan bytte eventyrere som går inn i fortet mellom hver ekspedisjon, og dette gjør at man kan droppe inn og ut av kampanjen! Perfekt for en gruppe småbarnsforeldre som garantert ikke kan være med alle gangene!

Legacy-mekanismen med kortstokken som introduserer nye hindringer og fiender hjelper spillet voldsomt. Hadde det ikke vært for den hadde man aldri risikert noe. Man kunne bare avsluttet en ekspedisjon ved første tegn til skade. Den er også genial i at det er kjempelett å tilføre nye fiender, kun ved å lage et Legacy-kort, en figur og tilhørende fiendekort til den! Jeg tror vi raskt får se flere utgivelser av denne typen.

Hva kunne vært bedre?

Dette er som nevnt et dungeon crawl, og det ligger jo i begrepet, men jeg ser faren med at det kan bli litt repetitivt. Jeg tror mye vil ordnes med et større utvalg av fiender. Slik det er nå er det bare åtte forskjellige av dem, hvor fire kommer fra Legacy-kortene. GW har selv sagt at dette spillet skal utvides og støttes til solen brenner ut, så vi håper og tror dette vil bedre seg betraktelig med fremtidige utvidelser.

En annen ting vi savner er en skikkelig løsning for en femte spiller! Slik det er nå virker det ganske påklistret. Greit nok at man kan styre fiendene, men siden de følger samme regler som før, har man ingen frihet her! Vi hadde håpet at man i det minste fikk mulighet til å legge til side tabellene og la spilleren selv bestemme hva som er den beste måten å angripe på!

Siden det er GW, hadde vi kanskje også håpet at noe tokens var i plast, ihvertfall feller og Inferno-markører. Blood Bowl fikk jo plast-counters! Og kanskje noe terrengbiter i 3D? Som et par vegger eller portaler? Misforstå meg rett, kartbrikkene er lekre, men det blir litt flatt.

Jeg nevnte at figurene er superlekre, og at de er push-fit. Det har desverre en liten ulempe også. Når man klemmer sammen figurer på denne måten har de en tendens til å få mer tydelige gliper enn figurer som må limes. GW gjør det bra, men det kan aldri bli perfekt. Spesielt ikke når man kløyver detaljer, som skulder-rustning, i to. Noen figurer er veldig delikate og tynne, så man sitter med hjertet i halsen når man klemmer de sammen, spesielt Rogue Psykers.

Den siste lille irritasjonen er oppbevaring. Når figurene er laget tar de naturlig nok mye mer plass enn på rammer. Som det er nå bør man ha en oppbevaring og transportløsning som ikke er orginaleesken! Plasten kan knekke, spesielt på de tynne og lange detaljene.

Oppsummering

For å oppsummere, så ser jeg for meg at Blackstone Fortress kommer til å bli en ny klassiker som vi kommer til å kose oss med lenge! Den appellerer til alle fra brettspillere, dels rollespillere og miniatyrfantaster, til gamle veteraner og de helt uinnvidde.

• Veldig enkle regler som sitter allerede fra første spillrunde.
• Regelbøkene er delt inn i flere deler for hurtig oppslagsverk, og for logisk rekkefølge for førstegangsspillere.
• Fantastiske miniatyrer!
• Legacy-mekanikker som setter tidspress i positiv forstand, og gjør ting herlig uforutsigbart!
• Tilfeldigheten av korttrekking tilfører en dose uvisshet, uten at det blir rart!

• Foreløpig for lite variasjon i fiender.
• Påklistret femte spiller!
• Savner noen effekter og tokens som hadde gjort spillet litt mer tredimensjonelt.
• Pushfit-montering kan vise seg fra sin mest frustrerende side til tider.
• Ingen oppbevaringsplan eller løsning i esken. Feldherr er heldigvis på ballen!

---

Har du lyst å prøve spillet, kan du kjøpe Blackstone Fortress hos Grimfield Games!

---