Alle nerdegutter har vel hatt en drøm om å være en tapper kriger som må bekjempe ondskapen for å redde en lettkledd fantasybabe?

…eller hva med den om å være en kul hacker som må datafisere sin vei inn i cyberspace for å endre koden på- Okei, jeg har ingen anelse hva jeg snakker om her… Men, tenk om man kunne kombinere de to! Som Conan og Matrix! Bedre kan det vel ikke bli?

Paul er en dyktig dataprogrammerer som har utviklet en kunstig intelligens ved navn XCALBR8, eller ‘Cal’, som han har lenket sinnet sitt til. Dette lar ham kontrollere maskiner og å hente informasjon ut av ingensteds, kun ved en berøring av brillene sine. For selvfølgelig har denne kjekke, atletiske mannen briller, han er jo en supernerd!

Han og kjæresten hans blir en natt teleportert til et mystisk sted hvor de finner en mann ved navn Mestema, også kjent som Satan sjøl! I dette universet virker han ikke å være en fallen engel, men en ondskapsfull trollmann som ønsker å utfordre Paul og denne fantastiske magien hans kalt «teknologi», men han kommer selvsagt ikke til å bare la Paul vinne uten å sette oddsen sterkt i sin egen favør. Satan, for en kødd!

Helten vår må gjennomføre syv prøver for å tjene friheten til seg selv og sin kjære, og alle involverer en eller annen form for monstre som han skyter med laserstrålene fra armbåndet sitt. Seriøst, alle problemer kan løses med laserstråler. Husk at dette var 1984, og at teknologi tydeligvis fremdeles var like mystisk og skummelt som mørk magi…

 

Mads syns: Plottet kort oppsummert er helt rått! Dette er jo akkurat slike fantasier som 14 år gamle Mads satt med, i en verden hvor man kan installere roboter inn i hodet og hacke ut magi gjennom den kule kampdrakten sin. Og damene faller som Bambi på isen for datakunnskapene dine!

Nei, ikke sant? Det høres omtrent like kult og plausibelt ut som denne filmen egentlig er. Man kan finne bedre helter i dusjsluket, for selv om det er Paul som får æren for å bekjempe den onde trollmannen, er det Cal som gjør alt. Det eneste vår tapre kriger gjør er å taste litt på kalkulatoren han har på armen sin, og vips! Laserstråle. Og det er det eneste dette armbåndet gjør. Laserstråler, og flere laserstråler. Vel, bortsett fra når han bokstavlig talt bare sletter folk. Hvor er utfordringen, egentlig?!

Mestema er en minst like kjip skurk. Han gir Paul utallige forsøk på å bekjempe ham, selv om han tydeligvis kunne skvist fyren under tommelen sin. Til slutt klarer han å terges til å slåss selv i hånd-til-hånd kamp, og etter å ha danset litt rundt og klasket på hverandre, velger Mestema å ta selvmord framfor å la Paul vinne, for tenk hvor flaut det hadde vært?!

Kanskje denne filmen var ment å være en type antologi, for hver av de syv prøvene ble skrevet og regissert av forskjellige folk. Men, dette er ikke separate historier, bare forskjellige klipp som er sydd sammen med ferdigheter som knapt hadde holdt til stående karakter i kunst og håndverk!

Filmen skal ha ros for å ha noen ganske kule visuelle effekter her og der, og ikke minst for å ha et segment fokusert fullstendig rundt sjokkrockerne W.A.S.P., men ellers er det fint lite å hente her. Helten vår er en fargeløs fjott som kun fungerer som et fokus for Cals ensporede krefter, en maskin som vi egentlig aldri blir kjent med. Mestema fremstår bare som en patetisk bølle, og den hjelpeløse jenten er der kun som et insentiv for Paul å gidde å fullføre. Og når filmen tyr til full frontal nakenhet i løpet av det første minuttet, vet du at det er et desperat insentiv for deg til å fullfø- øh, fortsette å se…

‘The Dungeonmaster’ er en langtekkelig film på knappe 75 minutter som burde klart å underholde oss, for vi har vel bevist gjennom denne artikkelserien at det ikke er vanskelig å gjøre. Og det burde vel si sitt…