«It’s like lightning that can think!»

En liten taubåt kommer tilfeldigvis over et russisk forskningsskip midt på havet som ser ut til å ha blitt angrepet. Hele mannskapet på 300, foruten en katatonisk vitenskapskvinne, har forsvunnet. Kapteinen og gjengen hans tror de har snublet over en gullgruve som de kan frakte tilbake til russerne for en heftig sum løsepenger, men når skipet selv begynner å angripe dem, forstår de hvor feil de tok…

Når kvinnen kommer til hektene igjen, forklarer hun hvordan de mistet kontakten med MIR etter at stasjonen ble truffet av en mystisk elektrisk bølge, som deretter ble sendt ned på skipet. Vesenet infiserte datasystemet, og begynte straks å bygge insektlignende roboter dandert med biter av det myrdede mannskapet, sånn som elektriske romvesener vanligvis gjør.

Etter at deres egen båt synker, står nå valget mellom å holde vesenet (som er fast innstilt på å utrydde menneskeheten) unna til de får styrt båten til fastland og midlertidig trygghet, eller å finne en måte å stoppe det for godt. Men, tiden renner fort ut, som mannskapet blir plukket ut, en etter en…

Mads syns: Det fins så mange filmer som starter med et helt ålreit konsept, men som fort faller fra hverandre og blir til nok en ‘romvesen kommer til jorden, går på drapstokt’ affære. ‘Virus’, som er basert på en DC tegneserie ved samme navn, har den lille klypen med krydder som kunne gjort den til en popkornfest, men det er ikke mye hjelp i når det ikke er noe annet i skålen.

Filmen har noen ørsmå tådypp inn i svart komedie, enten det er med vilje eller ikke, og jeg skulle så inderlig håpe at de våget et dypere dykk! Plottet er allerede tynnere enn servietten det ble skrevet på, så hvorfor ikke bare ha det gøy hvis man allerede skal lene seg på alle tenkelige klisjéer? Tegneserier gjør seg dessverre sjeldent bra som seriøse filmer, men det er kanskje lettere å si det nå, 20 år senere.

Både Jamie Lee Curtis og Donald Sutherland gjør noe av sitt verste arbeid i denne filmen, og sistnevnte ser ut som han hater jobben fra første til siste minutt. Curtis har selv kalt den tidenes største drittfilm, men det syns jeg er å ta litt vel hardt i, for vi har hatt langt verre saker på skjermen enn dette. Men, selv med overlevelig skuespill og ganske fornøyelige praktiske effekter, så klarer den bare såvidt å kvalifisere seg som ‘ikke bortkastet tid’.

Skal du se en film om morderroboter, foreslår jeg heller å sjekke ut ‘Hardware’ fra 1990 (med en liten cameo av Lemmy!), eller, du vet… Terminator.