D&D – Interessante fiender, del 1: Humanoider

Det er fort gjort at encounters kan bli litt ensporede, siden det meste kan løses med fireballs og økser…

Om et orkeraid kommer til byen, er det nok ikke for å shoppe nye lendekleder, og det er tvilsomt at diplomati kommer til å fungere på dem. Den type kamp kommer neppe til å by på så mye nytt og spennende, så hvorfor ikke skvise inn noen litt mer interessante motstandere og allierte i ny og ne?

Her følger en liten liste over humanoide raser som har noen unike evner, trekk eller egenskaper som kan by på artige utfordringer for både spillere og spillmester. Noe som kanskje tvinger dem til å tenke kreativt, eller som kan få store konsekvenser for dem hvis de feiler…


Bullywugs

bullywug

Bullywugs er territoriale små froskefolk med et seriøst mindreverdighetskompleks. De er like onde som de er søte, og foretrekker å fange framfor å drepe, slik at de kan herse med fiendene sine og nedverdige dem i et desperat forsøk på overlegenhet. De kan gjerne dra med seg fanger på tur rundt i leiren for å vise sine imponerende skatter, våpen og matlager, og blir ekstatiske hvis det faktisk fungerer.

Siden de ikke er en «kill-on-sight» type fiende, åpner det for at konflikter med dem kan løses på andre måter enn med sverd og magi, men problemet er at bullywugs kun snakker sitt eget unike språk. Dermed må spillerne tenke kreativt hvis de vil snakke seg ut av situasjonen, og det kan være de ikke har noen andre valg. Hvem vil vel risikere å måtte innrømme at de ble drept av nusselige små frosker…?


Kenku

kenku-zack-castro
Illustrasjon av Zack Castro

Medlemmer av denne forbannede fuglerasen er som oftest kaotisk nøytrale, noe som betyr at de kan lene begge veier, og det kan skje ganske plutselig og umotivert. De kan også kun snakke gjennom å herme etter lyder, som kan gjøre det like vanskelig å kommunisere med dem som bullywugs. Kenkuer som lever i urbane miljøer kan mest sannsynlig prate som normalt etter å ha absorbert mangfoldige stemmer hver dag, mens mer isolerte eksemplarer gjerne kun snakker gjennom f.eks. naturlyder.

Dette byr på utfordringer både for spillere og spillmester. Det kan være artig å konstruere setninger av f.eks. bølgeskvulp, summingen av insekter, eller lyden av en sovende bjørn, og forsøke å gjøre det mulig å tyde. Kenkuer kan også være ganske ustabile allierte, som er veldig hjelpsomme til tider, men som gjerne ikke nøler med å tømme lommene dine eller selge informasjon om deg.


Dryader

dryadDryader er fey ånder som har blitt bundet til trær, og kan ta fysisk form og vandre fritt innenfor en viss avstand fra knutepunktet. De blir ofte satt til å vokte dette området sammen med druider og andre naturglade vesener, men er absolutt ikke krigere. De liker å holde seg usett og kun observere, og har en helt unik egenskap til å teleportere fra tre til tre, enten for å lokke folk med seg, eller for å unnslippe dem. De har også begrensede magiske evner som beskytter, og kan nøytralisere fiender på en fredelig måte.

Dryadens evne til å «sjarmere» folk kan bli et stort hinder for gruppen. Hvis de slår leir i området og hun ønsker dem bort, eller hun blir fascinert av en av dem til det punktet at hun vil lokke dem til seg, kan hun legge dem under en trolldom som ikke kan bli brutt på et fullt døgn, med mindre de blir befalt til å gjøre noe som strider mot personligheten deres. Føler hun seg truet, kan hun også tilkalle alt av dyre- og planteliv i området til å hjelpe. Dermed kan harmløs nysgjerrighet plutselig bli ganske farlig.


Revenant

Dette er ikke sin egen rase, men heller en blodtørstig ånd som enten har vendt tilbake til sin egen livløse kropp, eller besatt et annet lik for å hevne seg på hvem enn som drepte dem. En revenant har i de fleste tilfeller blitt myrdet på brutalt vis, eller gjerne blitt forrådt av noen som sto dem nært. De er et grusomt syn, men har reservert det boblende raseriet sitt for morderen sin.

Hvis fienden deres er for mektig for dem å bekjempe, kan de gjerne be om hjelp fra spillerne for å ta knekken på denne personen, og endelig la dem få hvile. Dette åpner for moralske dilemmaer, siden gruppen ikke nødvendigvis vet om ånden snakker sant, og det kan vise seg at de bare har med en smålig elsker å gjøre som ønsker at de skal drepe en uskyldig person som de mener drev dem til selvmord. Eller, revenanten kan være ute etter en av karakterene…


Merfolk og Merrows

merfolk2

Merfolk er et relativt fredelig sjøfolk, med menneskelige overkropper og lange fiskehaler. De er amfibiske og kan derfor bevege seg opp på land, men foretrekker å holde seg under overflaten. De går sjeldent særlig dypt, slik at de kan se dagslyset og unngå farlige fiender, som f.eks. merrows. Disse onde skapningene er av samme rase, men ble en gang korruptert av guden Demogorgon, og nå er deres eneste formål å drepe alt de kommer over. De kan gjerne angripe både merfolkets små bosettelser, eller gå på land og utslette hele landsbyer langs kysten.

Under vann fungerer ting litt annerledes, rent mekanisk. De fleste karakterer beveger seg mye tregere, og rustning og våpen veier dem ned og gjør det vanskelig å komme til overflaten igjen. Ildmagi er ubrukelig, og mange angrep med våpen gjøres med disadvantage. Dette kan bli en stor, og potensielt dødelig utfordring for karakterer som skal kjempe mot disse vesene, med mindre de har en magibruker som endelig får sjansen til å bruke sine Water Breathing og Water Walk spells!


Lykantroper

werebearI Faerûn er ikke lykantroper begrenset til bare varulver, for man kan også finne mennesker hybridisert med både bjørn, villsvin, rotte og mange andre dyr. Alle har sine unike trekk, men det de har til felles er at når fullmånen står på himmelen, mister de fullstendig kontroll og må gi tapt for sin animalske side. Det varierer hvor de forskjellige rasene ligger på det moralske kompasset, men dem som villig gir seg til dyret i dem er som oftest onde.

Det skal bare et lite bitt eller en sveip med kloen for å gi sykdommen videre, og det kan være gøy for en infisert karakter å måtte tilpasse seg et liv som lykantrop. Alternativt kan søken etter en kur være et spennende sideoppdrag. Kanskje de til og med ønsker å bruke sine nye krefter, enten de vil ha kustus på villdyret i seg eller ikke. Kanskje de er gode mennesker som dreper uskyldige  når månen kommer frem, og det er noe som veier tungt på dem. Her er det mange muligheter for rollespill og karakterutvikling!


Har dere andre forslag? Slipp dem fri i kommentarfeltet!

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s