Michael (Eddie Furlong) er en sosialt tilbakestående 16-åring som fremdeles sliter med traumer fra bilulykken som ødela foten og tok livet av moren hans. Faren er opptatt med jobb og er stadig bortreist, og Michael bedriver mesteparten av fritiden sin med å se skrekkfilmer sammen med sin eneste venn Kyle, og å spionere på nabojenten Kimberly.

En dag tipser Kyle ham om det interaktive spillet Brainscan, som lover en skrekkelig og realistisk opplevelse for brukerne. Betvilsom, tar Michael utfordringen, og dagen etterpå dumper en disk i posten hans. Spillet leder ham gjennom et scenario hvor han får en viss tid på å bryte seg inn i et hus og begå et grusomt drap. Om tiden renner ut, får han ikke spille neste kapittel, men Michael fullfører med et bredt glis.

Dagen derpå dabber derimot entusiasmen ut når han ser på nyhetene at det eksakte drapet har blitt utført i virkeligheten, og detaljene er for like til å være et sammentreff. Tilbake på rommet sitt blir han møtt av en grotesk klovne-lignende mann ved navn Trickster, en manifestasjon av spillet, som gratulerer ham med å komme videre til neste nivå av spillet; noen har sett ham utføre drapet, og vitnet må dø.

Motvillig, fortsetter gutten spillet, men han begår stadig feil som gjør at han må kvitte seg med flere spor og vitner. Straks har han politiet i hælene i sine desperate forsøk på å dekke over forbrytelsene sine, mens Trickster både hjelper og saboterer ham til sin forlystelse. Nå er Michael for dypt i driten til å stoppe…

Mats syns: «Du vet du begynner å dra på årene når den revolusjonerende teknologien i filmen er nærmest arkaisk, og du er ikke sikker på om dagens unge i det hele tatt ville klart å kjenne igjen konseptet. Det var også litt diffuse linjer mellom hva som var spill og virkelighet, men det var kanskje meningen…? Uansett, filmens høydepunkt var Trickster, demon-versjonen av Jokeren. Helt grei underholdning, om ikke for annet enn nostalgien sin skyld»

Johnny syns: «Hovedperson virket som en sånn typisk high school freak som er håpløst forelsket i nabojenten, men fikk på en eller annen måte mer selvtillit og beina på jorden etter å ha myrdet folk i spillet. Det eneste noenlunde gode med filmen for min del, var den psykopaten Trickster. Filmen i sin helhet skulle jeg gjerne ha fått slettet fra hjernen…»

Mads syns: «Den hadde sin mangler og plotthull, men jeg syns premisset var kult. Den var ekstremt stereotypisk tidlig 90-tall, og hadde en mengde feit rock og metal som lydspor, så her var det mye nostalgi for meg å bite fast i. Men, det desidert beste ved hele filmen, var Trickster! Også var det jo kjekt å se Furlong igjen før karrieren hans styrtet og eksploderte…»