Arkham Horror: The Card Game

Du og kompanjongen din ser over saken med den siste tidens forsvinninger. Plutselig forsvinner døren til kontoret ditt og du hører krafsing under gulvplankene, som om noe graver seg opp under dere. Klarer dere å løse saken, eller vil dere lide galskap eller død før dere får avslørt sannheten…?

Utgiver: Fantasy Flight Games (2016)
Spillere: 1-4 (vi har testet solo og med to spillere)
Vanskelighetsgrad: Middels på standard, men justerbar.

Før vi går inn på selve spillet, føler vi det er på tide å gjøre litt om på måten vi «bedømmer» spill. Vi kjøper spillene våre selv, så når vi først kjøper noe, er det som oftest noe vi har gjort litt undersøkelser av først for å se om det er noe for oss før vi bruker penger på det. Dermed ender vi som oftest opp med noe vi er sikker på vi vil like, og ofte er det spill som har vært på markedet en liten stund. Over tid kan dette gi et intrykk av at anmeldelsene aldri dropper under middels karakter. Det er for så vidt sant at spillene fortjener en god karakter, men det blir kjedelig forutsigbart. Derfor har vi valgt å droppe tallbedømmelse, og heller oppsummere spillets sterkeste, og svakeste sider.

Tilbake til Arkham Horror! Tilhengere av H.P. Lovecrafts verk vil umiddelbart dra kjensel på navnet, og føle seg hjemme i settingen med det samme! Har man spilt andre spill i Fantasy Flight Games sine «Arkham Horror Files», vil man også kjenne igjen etterforskerne man spiller som. FFG har også utgitt et brettspill med samme navn og logo, så det er lett å forveksle dem. Det er altså kortspillet vi har prøvd.

Hva er det?

logoArkham Horror finner sted midt i Lovecrafts Cthulhu mytos på midten av 1920-tallet. Kosmiske og eldgamle krefter, ondskap og sannheter må nøstes opp i av dere som spillere, før de får utspilt sine plott, planer og ugjerninger. Men det har en pris, og man risikerer å bli gal av det man finner, bli jaget av menneskelige og umenneskelige håndlangere, eller bare snuble over hindringer når man minst trenger eller forventer det. Man motarbeides fra alle kanter, og bare gode beslutninger, unike egenskaper og en god porsjon flaks står mellom deg og seier.

Hvordan fungerer det?

Man velger seg først en «etterforsker», delt inn i fem klasser med forskjellige spesialiteter (Guardian, Seeker, Rogue, Mystic, og Survivor, i tillegg til en sjette nøytral klasse). «Etterforsker» setter vi i gåseøyne ettersom bakgrunnen deres varierer fra «religiøst overbevist monsterjeger og kokk» til «jazzmusiker med magisk trompet». Dette høres kanskje latterlig ut, men tro meg; det funger så jævlig bra!

Bakgrunnen til etterforskeren er med på å forme verdien av de fire standard egenskapene man har, og hver av dem har sine unike styrker og svakheter. Og da snakker vi ikke om at de er litt dårlig til å slåss, selv om det også er relevant, men ting som «Jeg har gjort noe grusomt verden aldri må få vite» eller «Jeg må slippe alt jeg har for å fortsette søket etter min bortkomne søster». Disse svakhetene er representert på svakhetskort.

Hver etterforsker må lage sin kortstokk som representerer egenskaper, positive hendelser, allierte, og nyttige redskaper (som dynamitt og machete). I denne stokken putter man også inn svakheten sin i tillegg til en mindre svakhet. Disse har det med å bli trukket på verst tenkelig tidspunkt, tro meg…

Etterforskerne kan spille kort fra hånden sin ved å betale med ressurser, som man får her og der gjennom spillets gang. Bedre kort koster mer, så det er viktig å prioritere når man skal bruke hva. Kort på hånden din kan også brukes til å forbedre sjansen din når du forsøker å utføre en handling, men da må du kaste kortet etter forsøket, uansett om du feiler eller gjør suksess!

Arkham Horror spilles som en kampanje, delt inn i scenarier som forteller en historie. Grunnboksen er en komplett kampanje i seg selv med tre scenarier. Den er også ment som en god historie for å lære spillet på da utvidelsene til Arkham Horror byr på stadig flere små detaljer og mekanikker.

 

 

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

Utvidelsene går over åtte scenarier, hvor startesken byr på nye etterforskere og de to første scenariene. De øvrige scenariene slippes en og en i rekkerfølge i såkalte «Mythos» pakker etter dette. Til nå er The Dunwich Legacy fullført, og The Path to Carcosa nesten i mål. Senere i år vil en ny historie starte med The Forgotten Age, som igjen gir nye etterforskere, overlevelsesmekanikker, og nye mysterier i Sør-Amerikas urskog.

Spillet starter med en innledning til scenariet som skal spilles, og man legger ut to små bunker med kort. Den ene heter «Act», og den andre heter «Agenda». Målet er at man gjennom å løse oppgavene på Act stokken skal avansere det raskere enn Agenda stokken. Agenda representerer onskapen man forsøker å stoppe.

Alle handlinger utføres gjennom skill checks, som kan bli både positivt eller negativt påvirket av «Chaos» brikker. Det kan være så enkelt som en tallverdi man legger til eller trekker fra egenskapen sin, eller andre ting som for eksempel påvirkes av hvor mange fiender man har på bordet.

Hver runde har fire faser; Mythos, Monster, Investigator og Upkeep. I Mythos fasen drypper det inn med «doom» brikker på Agenda stokken. Disse brikkene representerer fremgangen til ondskapen, og straks det når tilmålt mengde (og dette kan skje gjennom andre mekanikker utenfor Mythos fasen), anvanseres Agenda. Hver etterforsker må så trekke et kort fra Mythos deck som gir en ny hindring, monster eller mer doom! Deretter utfører fiendene og etterforskerne sine trekk, og en ny runde starter. Nervepirrende greier!

Hva fungerer?

Først en innrømmelse; forfatteren er en stor tilhenger av Lovecraft, så dette blir veldig subjektivt! Først det beste:

Historiene er fengende, og kvaliteten på både det kunstneriske og de fleste materialene i spillet er skyhøye, noe som man begynner å forvente fra FFG. Man blir så oppslukt i spillet at man knapt merker at tiden går. Fem timer suste forbi forrige gang vi spillte!

Nederlag er uunngåelig, men greit. Man vil ikke alltid klare å avansere gjennom Act stokken før Agenda. Man vil gå under av galskap, eller bli lemlestet av monstre. Likevel føles det fortsatt som om man gjør ting rett. Jeg tror det er første spill jeg har spilt hvor det er like gøy å tape som å vinne, og man taper ikke alltid umiddelbart heller. Det betyr ikke nødvendigvis at spillet er over heller, bare at historien tar en annen vending. Hvert scenario har nemlig flere alternative slutter avhengig av hva dere får til, og dette gjør at det er gøy å spille igjen og igjen for å prøve å endre utfallet fra forrige gang.

…og hva fungerer ikke?

Dette er mer småirritasjoner, men verdt å bemerke.

Enkelte av spillmekanikkene er litt ulogiske, og kan resultere i komiske situasjoner. Hvis man for eksempel spiller et alliert kort som «Beat Cop» mens man er fanget i et rom uten dører, er han der bare plutselig for å hjelpe deg. Eller, hvis man driver og undersøker en lokasjon, kan man plutselig bli slept bort av en eller annen monstrositet, også opptil flere ganger på rad. Men, i bakvendtland kan tross alt alt gå an…

Chaos tokens er av papp, som har en tendens til å lage fine små stabler som blandes dårlig i en pose, samt at de etterhvert blir slitt. Dette har vi løst ved å putte dem i myntkapsler på 25mm (Nerd alert! -Red.). Og mens vi snakker om poser; det mangler en medfølgede Chaos bag i spillet! Det er selvfølgelig ikke vanskelig å fikse dette selv, men man forventer liksom et komplett spill med alle nødvendige komponenter.

06-2
Token-kapsler

Dette er et kortspill. Man vil ende opp med mange kort etterhvert. Sortering er helt nødvendig, og det lar seg ikke gjøre i medfølgende esker. Sorteringsløsninger må kjøpes utenom. Det er også for få kort til at flere spillere/etterforskere kan bygge skikkelige stokker, og disse kan ikke kjøpes separat. Eneste løsningen da er å gå til innkjøp av flere hele grunnsett, og det kan bli veldig dyrt.

…og mens vi snakker om at FFG spill er notoriske pengesluk; utvidelser og Mythos pakker er også dyre! Det vil koste deg rundt 1200-1300 kr. for en eneste full utvidelse med Deluxe boks og alle Mythos pakker!

Oppsummering:

+ Høy gjenspillbarhet
+ Fengende historier med flere utfall
+ Flotte illustrasjoner
+ Høy kvalitet på de fleste komponenter
+ Det er greit å tape

– Reglene er til tider vanskelig å tolke
– Laber kvalitet på Chaos brikker
– Manglende/for få av enkelte komponenter
– Dyre utvidelser

Små irritasjonsmomenter til tross; jeg elsker dette spillet, og anbefaler det på det varmeste!

Én kommentar Legg til din

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s